«Det e pitlemann utroligt, men me ser jo at de kan: ud av kalla, hara jorå komme snøklokkene fram!»

Stavangerdikteren Gunnar Roalkvam beskriver vårunderet så fint i diktet Snøklokker fra 1985. Samtidig som det dukker opp både snøklokker, påskeliljer og etter hvert også tulipaner i hagen, så starter den beste tiden for skiturer i høyfjellet. Vårskiturer med sol i ansiktet og gode lange rastepauser på lyngflekker i snøen! Jeg elsker å gå på ski fra pause til pause!

Sent i april og utover i mai er det ofte fremdeles mye snø i høyden, selv om våren har begynt å gjøre sitt inntog i lavlandet. Da er det herlig å spenne på seg fjellskiene og legge ut på tur.

Værmeldingen var bra, og værkartet viste stort sett bare sol og lite vind over hele Sør-Norge da vi bestemte oss for å besøke turistattraksjonen Kjerag litt utenom høysesong, i siste del av april.

Skituren til Lysefjorden startet ved hytten vår i Hunnedalen, og fulgte kvistet løype innover mot turistforeningshytta Sandvatn. Etter påske kan man ikke alltid være sikker på at kvistene står fremdeles. På turen vår var det bare kvistene over vannene som var falt ned, og ellers var det god sikt og lett å finne skitraséen.

Føret var vanskelig, så vi gikk mye med kortfeller på, og kunne nok like gjerne brukt de gamle smørefrie skiene på turen. Om våren veksler det ofte mellom is, skare og nyere fokksnø. Og utover dagen når solen varmer opp snøen blir det gjerne tung og våt snø i sørhellingene.

Vi passerte turistforeningshytta skituren i retning Langavatn, og fant en fin teltplass for natten litt overfor det store Sandvatnet. Turen startet etter jobb på fredag, så derfor ble det ca. 15 kilometer på ski i behagelig tempo første dag av turen.

Lørdag fortsatte vi skituren inn til en herlig lunsjpause i solveggen utenfor Langavatn Turistforeningshytte, før turen fortsatte uten kvisting langs sommerløypa til Kjerag. Vi hadde med både kart og GPS, men det ble enkelt å finne veien fordi vi kunne følge sporene til noen andre skiløpere.

Vær alltid forberedt på at været kan skifte fort i høyfjellet- også en vakker vårdag: Da vi var midt i Varmekroheia kom det en skyfront drivende mot oss, og den var langt i fra varm! En heftig snøbyge sammen med kald sno skapte white-out og gjorde det riktig utrivelig.

Det var vanskelig å finne en trygg vei ned den bratte skrenten til dalen nedenfor, og da vi gikk tilbake fant vi en mye tryggere rute som gikk utenom topp-punktet. Denne alternative ruten er merket som sti på kart på ut.no, og er et mye bedre alternativ på skitur. Vi var glade for at vi hadde brede ski med stålkanter da vi skulle ned den isete fjellsiden.

Da vi kom opp av dalen igjen var det solskinn i ansiktet, god glid og herlig lettgått siste del av turen ut til den vakre blå Lysefjorden. Det var skiføre helt frem til Nasatindane, men vi valgte å ta rastepausen vest for den verdenskjente bolten og platået bak.

Tilbaketuren gikk lett i strålende sol. Mange herlige nedrenninger som betaling for jobbing oppover tidligere i dag.

GPSen viste 25 km da vi var tilbake ved teltet idet solen rødmende takket for en fin dag! På turen tilbake til hytta søndag fikk vi mye støtte i ryggen av vinden som skulle samme vei som oss. Og både to- og firbeinte var enige om at dette hadde vært en særdeles fin vårskitur!

Og som et fysisk minne om turen måtte jeg gå med crocs i en uke grunnet åpne sår på begge hæler…

Til slutt vil jeg dele hele det fine diktet til Gunnar Roalkvam, som gir håp om lysere tider om vi bare klarer å holde sammen nå inn i den andre våren med en alvorlig og verdensomspennende pandemi.

Snøklokker

Det e pitlemann utroligt,

men me ser jo at de kan:

ud av kalla, hara jorå

komme snøklokkene fram!

–

Det e det fina med våren,

og det e et klart bevis:

nytt håb kan spira

onna møje snø og is.

–

Men mange myste håbe

når samfunnet bler kaldt,

og kjærligheten drebes

i konkurransen øve alt.

–

Se: snøklokker i hagen,

vokse alltid flerr i lag,

di vett å holla sammen,

når di strekke seg mod dag.