En hyllest til de grønne lungene

Jeg går en tur rundt Vannassen hver eneste dag. Hele året. Uansett vær. Vannassen er min egen grønne lunge i byen.

Vi er mange som benytter turveiene rundt det lille vannet. Stiene er godt nedtråkket, og smyger seg rundt krokete furutrær, slanke bjørker og buskas i skogen som omkranser vannet. Fuglesangen blander seg ofte med glade barnestemmer, da området er et yndet turmål for både skoleklasser og barnehager. Passe nært, og enkelt å komme seg til uten å bruke bil eller buss.

På tur rundt vannet treffer du nesten alltid andre mennesker. Uansett tid på døgnet eller året. Det er det spesielle med de tilrettelagte grøntområdene mellom alle husene i byene og bygdene. En jogger og trener intervaller i den lengste motbakken. En lufter hunden sin, som snusende med glad hale svinser fra side til side på stien.

To venninner lufter både skotøy og snakketøy, og legger kanskje ikke merke til rådyret som står vaktsomt og stille rett innenfor turstien.

En sykler på vei hjem fra jobb, og liker å legge turen innom grøntområdet uten trafikk. Tre høylytte skolebarn er på vei hjem fra skolen, med fargeglade ryggsekker dansende på ryggen. En pappa i barselpermisjon triller barnevogn, sammen en liten tass som stolt sykler på tohjuling med støttehjul. Et eldre par går hånd i hånd, og tar en pause og en kaffetår på en av benkene ved vannet.

På lekeplassen klatrer to ungdommer fnisende i klatrestativet, og tenker at de kanskje er for gamle for slik moro.

Tiden går ustanselig. Vinter. Vår. Sommer. Høst. Været skifter. Vi mennesker beskytter oss mot årstidenes og værets luner. Vi er mest inne. Naturen er ute.

Men det er heldigvis kort vei til de nære grøntområdene. Der kan vi bymennesker komme tett på naturen, årstidene og været.  Kjenne på vinden, luktene, lydene, regnet og lysets forandring i hverdagen. Det er flest hverdager i livet, og derfor er disse daglige møtene med nærnaturen så viktige. Små sanseinntrykk imens du er på vei til eller fra.

Fra dag til dag kan du se forandringene i naturen når det går mot vinter:

Bladene som skifter farge fra mykt grønt til et gult og rødt og rosa fargespill i trekronene. Så kommer en frisk høststorm og feier alle bladene ned på bakken. En stille natt melder vinteren sin ankomst, og pynter gress og busker med vakre iskrystaller.

Det knaser når du trakker over et tynt islag på sølepyttene. Og er det frost lenge nok, så blir det liv og røre. Da samles unge og eldre skøyteglade på Vannassen. Etter jobb og skole er det kort vei til tindrende klare vinterkvelder på isen, med kakao på termos og kveldsmat i matpakke. Og skulle vi være så heldige at det kommer et lett snødryss fra himmelen, så trekkes akebrett og kjelker frem fra kjeller og garasje. Røde kalde barnekinn ute i akelek rundt Vannassen, trygt skjermet fra lydløse el-bilhjul.

Så kommer våren, og naturen eksploderer av nytt liv.

Skogens fugler jubler og overdøver suset fra bilene på motorveien. Svanene bygger rede i vannkanten, og det spirer og gror. Føttene blir litt lettere når solen varmer og kveldene blir lysere. Blomstene titter frem, og vi kan ta med oss litt av naturen inn. Buketter av myke varmgule løvetann, søte og prektige tusenfryd eller yndige små skogstjerner. I skogbunnen er det et yrende liv av insekter og spennende småkryp.

Hva er vel bedre enn å finne seg en fredelig liten flekk midt inne under trærne, der du en tørr og varm sommerdag kan legge deg ned og kjenne på naturens puls og åndedrett?

Du trenger ikke å gå langt eller planlegge mye i forveien. For ditt grønne pustehull i hverdagen finner du like ved der du bor.

Jeg er glad i min lille grønne lunge i byen. Gjennom mange år, i storm og i solskinn, har vi blitt godt kjent med hverandre. Et livslangt vennskap. Vannassen og jeg.

Denne artikkelen ble opprinnelig skrevet til Stavanger Turistforenings årbok 2020, og er en hyllest til nærnaturen vår. Nærnaturen som har vært så viktig for oss alle etter at koronapandemien rammet oss alle vinteren 2020.