Karasjok -Stillaveien

DSCN9760-001
Finnmarksvidda badet i vintersol

 

Skituren over Finnmarksvidda er blitt kåret til en av verdens vakreste skiturer, og ble dermed naturligvis valgt som en del av ruten min opp mot Nordkapp. Vi ønsket å oppleve vidda i februar, både for å oppleve sprengkulde og mulighetene for å oppleve det magiske nordlyset danse over himmelen her høyt mot nord. Turen ble et eventyr!

 

DSCN9882-001
Frost i vippene

 

 

Finnmarksvidda

17.februar 2017 Alta (Øvre Stilla)-Jotka Fjellstue

Vi kom med fly til Alta og overnattet på Scandic før skituren i dag. Vi var hos «Trasti og Trine» på hundespanntur, og spiste en lekker middag hos dem før vi ble kjørt tilbake til hotellet.

Herlig, stor hotellfrokost med både laks, fiskekaker, lun leverpostei, frukt, tebrød og egenstekte vafler. Vi tok taxi til Øvre Stilla, der demonstrantene lå i lenker under aksjonen «La elva leve» i 1980.

Vi startet skituren i scooterløype som taxisjåføren pekte ut, men etter et par kilometer så vi at dette ble feil, gikk tilbake og krysset dalen og gikk opp på fjellryggen på motsatt side. Vi fikk besøk av solen, som skinte så det glitret magisk i snøen.

Det skyet etter hvert til, og ble mer vind. Lyset ble søvnig i 14-15tiden, og helt mørkt var det ca 16.30-17tiden. Vi er langt nord i landet nå. Siste timen over vannet gikk vi med litt slitne skuldre i mørket. Vi ble passert av et stort snøscooterfølge som også skulle til Jotka.

Jotka Fjellstue var en av få bygninger i Finnmark som ikke ble brent under 2. verdenskrig, og er en av Statens Fjellstuer. På slutten av 1800tallet var det slike stuer hver 3.mil, noe som skulle gjøre det lettere for embedsverket å ta seg frem i Norges langstrakte land. I dag er Lisa og Steinar oppsittere på hytta, noe som går i arv. Lisa er oppvokst her, og hun bodde hos en onkel i Alta i ukene når hun gikk på skolen. I dag er det kommet vei mye lengre inn i fjellet, og familien med tre barn har også et hus i Alta av hensyn til barnas skolegang.

Maten på Jotka er turen verdt alene! Lisa serverte nydelig middag kl 20: Reinsdyrsteik med tyttebær, sopp, rosenkål, potet, gulrot og herlig saus. Desserten var utsøkt multedessert med eggekrem og gele på toppen. Et hyggelig arbeidslag på scootertur på vidda delte vin og nordnorske småfrekke vitser med oss. En hyggelig kveld!

Vi sov i en egen liten vedfyrt stue, som vi hadde reservert på forhånd.

21,7 km. Sol, overskyet og vind. Overnattet i Jotka Fjellstue.

 

 

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

 

DSCN9786-001
Tungt å brøyte vei over vidda i nysnøen i dag

 

 

En himmel full av aurora borealis!

18.februar 2017 Jotka Fjellstue -Mollisjokk Fjellstue

Lisa disket opp med en fantastisk frokost her ute på vidda, med hjemmebakt brød, speilegg, bacon, kokt egg, reinsdyr, røkelaks og hjemmelaget multesyltetøy.

Vi hadde en vakker soloppgang, men da vi var klare for avgang kl 9.30 forsvant sola. Vi strevde oss frem i tung nysnø. Føret var veldig trått i dag, som å gå på potetmel! Ingen gli, så vi måtte jobbe skiene fremover hver eneste meter. Litt utpå Iesjavri, Finnmarks største innsjø, traff vi flere hundespann og et følge med snøscootere. Det var herlig, for da kunne vi spare litt krefter på å gå i sporet. Så begynte solen å titte frem, og vi fikk nydelig ettermiddagslys med en spesiell loddrett regnbue.

Vi hadde korte matpauser i snødrev, og måtte bruke hotties inni vottene i kulden. Den arktiske kulden er et lite mareritt for tissetrengte jenter som må tisse, spesielt når de har seler på skibuksen som bare kan tas av når jakken er av. Brr! Vi hadde begge litt vonde skuldre, men etter hvert var det smerter fra hælene som plaget meg mest.

Det var fantastisk å gå på ski på vidda i arktisk tussmørke og få oppleve en himmel spekket av stjerner. Hele Orion, ikke bare beltet, lyste opp, og melkeveien lyste sterkt og tydelig på himmelen.

Så begynte et grønnlig belte å vise seg, og like før vi kom frem til Mollisjok så blafret det grønt over himmelen. Aurora borealis! For en lykke å få oppleve nordlyset på skitur ute i stillheten på Finnmarksvidda! Perfekt magisk og det vakreste vi kunne ønske oss av polarnatten. Store grønne tunger stod opp fra snøen i flere armer, og lavere nede blafret og danset nordlyset i røde og grønne tangentstriper…

30,5 km. Sol, snødrev og overskyet og klarvær mot kvelden. Overnattet i Mollisjok Fjellstue

 

DSCN9840-001
Nordlyset flammer og bukter seg over himmelen på Mollisjokk Fjellstue

 

 

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

 

 

 

DSCN9887-001
Øyevippene truer med å fryse sammen hver gang jeg blunker i 27 kuldegrader på vidda!

 

 

Frost i vippene!

19.februar 2017 Mollisjokk Fjellstue- Ravnastua

Dagen i går ble avsluttet med stell av hælene mine: Smertene på turen i går skyldtes dype, ildrøde, væskende og blødende hudløse gnagsår som var blitt dannet under compeed og gnagsårsokk på begge hælene. Jeg vasket og tok på bacimycin, og opplevde da en grusom smerte i hele føttene, av stikkende og brennende karakter. Huff! Men videre skal vi, på vintereventyret vårt her i nord! Plasting, polstring og ibux + paracet får gjøre nytten.

Morgenen opprant med et utrolig vakkert rosenlys med frost over vidda. Temperaturen var sunket ytterligere fra i går kveld, og gradestokken viste nå -27 grader! Vidda lå vindstille, og fuktig utpust frøs til frost i hårluggen. Vippefrost gjorde at det var motstand for hvert blunk!

Det er vanskelig å holde fingrene varme i sprengkulden, på tross av hotties. Tomlene må stadig varmes inni håndflaten i ullvottene. Vi hadde likevel drytech-lunsj, for å få litt varme i kroppen. Pausene er korte og effektive i kulden.

Nydelig solskimmer i rosa, grønt, blått over hele den store himmelen. De siste kilometerne var det igjen mørkt, og vi så mye spor etter røyskatt i snøen. Rypene skvatret. Vi var slitne da vi ankom Ravnastua og kunne hilse oppsitter Oscar fra tante Margit, som er oppsitter i Mollisjok.

Bindingene på skiene mine var frosne, så det var så vidt jeg klarte å få av skiene da vi kom frem. Oscar kunne fortelle at det hadde hendt før at gjestene hans kom inn på sokkelesten, og lot ski med fastfrosne støvler stå igjen ute på tunet. Vi var de eneste gjestene, og spiste finnbiff til middag sammen med Oscar inne på kjøkkenet hans. Vi sov på tørkerommet hans i 2.etasje, der vi først ble spurt om vi kunne brette en stor haug med nyvasket sengetøy som lå spredt utover sengene!

26,3 km. Iskald dag med 27 minusgrader og vindstille. Overnattet i Ravnastua Fjellstue

 

DSCN9903-001

 

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

 

 

 

 

 

 

DSCN9948-001
Vi følger et scooterspor

 

Hælene verker
20.februar 2017 Ravnastua-Karasjok (Assebakti)
Nydelig stjerneklar natt over tunet. Jeg våknet flerfoldige ganger i løpet av natten, og kunne nyte det vakre skuet utenfor vinduet vårt.  Jan Halvor snorket, og i tillegg hadde jeg store smerter i hælene. Jeg måtte ta smertestillende og legge føttene på en liten pute, slik at hælene ikke tar borti noe.
I dag var vi av gårde allerede kl 8.20, og trass smertene gikk det i fint driv i en bølgende løype i fjellbjørkeskog. Nydelig nedfart til vakker, høyreist furuskog og Assebakti. Herfra og inn til Karasjok kunne vi gå på elven, men grunnet mine vonde hæler bestilte vi taxi.
Vi tok inn på Scandic og oppsøkte apotek for å finne behandling for føttene mine. Jeg klarer ikke gå med skistøvlene, og bruker bivuakkskoene med ekstra en ullsåle når vi går på snøen ute. Her i byen går dialogen for det meste på samisk, og hverdagspassiaren er dermed helt uforståelig for oss. Eksotisk, egentlig.
Vi opplevde et sjeldent vakkert fenomen på kveldshimmelen. Selv de lokale var ute og fotograferte iskrystallene som danset inni lysstrålene som steg opp fra alle lyskilder på bakken. Hundrevis av magiske krystallrør med stjerneisdans i alle regnbuens farger. Det var nesten slik at jeg måtte spørre Jan Halvor om han også så det som jeg så på himmelen, eller om jeg hallusinerte! Vi kom nettopp ut av badstuen på hotellet, så litt omtåket var jeg jo…

Det er et optisk fenomen som oppstår når det er veldig lite vind, kaldt og små ispartikler som svever rundt i lufta. Ispartiklene må også ligge i samme retning. Lyset reflekteres da fra alle lyskilder, og på avstand ser det ut som lyskjegler eller laserstråler som lyser opp i lufta.

15,5 km. Sol, overskyet, mildere. Overnattet på Scandic i Karasjok
Dagen etter besøkte vi Sametinget og tok buss tilbake til Alta. Der måtte jeg oppsøke legevakten for å få antibiotika, fordi sårene på hælene var blitt infisert. Deretter gikk turen hjem til Stavanger med fly.

 

 

DSCN9952-001
Gjennom høyreist furuskog mot Karasjokha
DSCN9964-001
Spesielt værfenomen over Scandic Karasjok. Små iskrystaller som faller ned fra himmelen suger til seg alt lys slik at himmelen blir full av lysstolper i alle regnbuens farger.
DZVA7yQWnLU16QmZ-ln_hApDacRCyLCdLjUdMzW5xHfg
Bildet til Kjell Sæter viser hva vi faktisk så, men ikke selv klarte å fange opp med vårt lille kompaktkamera på tur
DSCN0028-001
Sametinget i Karasjok

 

 

Jeg gikk denne etappen fra Stillaveien i nord til Karasjok i sør. Siden etappen er en del av NPL i retningen Lindesnes til Nordkapp, så følger overskriften på etappen alltid retning sør mot nord.

 

Harde fakta:

94 km
Når: 17.-20.februar 2017
Hvordan: På ski
Hvem: Inger Karin og Jan Halvor

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s