Se oftere mot nord
Gå mot vinden, du får rødere kinn.
Finn den ulendte stien. Hold den.
Den er kortere.
Nord er best.
Vinterens flammehimmel,
sommernattens solmirakel.
Gå mot vinden. Klyv berg.
Se mot nord.
Oftere.
Det er langt dette landet.
Det meste er nord.
Av Rolf Jakobsen
Øvre Dividal Nasjonalpark
22.juni 2018 Dividalen – Dærtahytta
Vi tok morgenfly fra Stavanger via Oslo til Bardufoss, og var innom en sportsbutikk for å kjøpe gass til jetboilen. Deretter tok vi skolebuss og taxi inn til Frihetsli, hvor vi avsluttet skituren vår i vinter.
Turen startet på myk og fin sti gjennom gammel furuskog oppover langs Kvernelva. Nasjonalparken er først og fremst jervens rike, men vi så nok mest spor etter elg, reinsdyr og rype. Det samiske ordet «dievva» betyr rundaktig og tørr haug, er opprinnelsen til Dividal-navnet. I utallige generasjoner har samene brukt området og det finnes mange samiske kulturminner, alt fra offerplasser til rester av gammer og kjøttgjemmer. I dag har rein i fra de svenske samebyene Lainiovuoma og Saarivuoma kalvingsland og sommerbeiter i nasjonalparken.
Da vi kom opp over tregrensen kom tåken sigende mot oss, og resten av dagen gikk vi tett innhyllet i hvitt. Det var veldig vått i terrenget etter flere uker med store nedbørsmengder. Det som vanligvis er små bekker var blitt til brede og frådende elver. Stavene og crocs kom godt med i dag, da vi hele fem ganger måtte av med skoene for å vade. Til slutt ble jeg så iskald i føttene at det smertet å tråkke ned på foten. Det lengste vadet gikk over tre deler like før vi kom til samenes sommerleir ved Cievccasjavrri. Etter dette fryktet jeg lyden av alt som sildret og rant; nytt «vannhelvete» som må forseres med bare føtter? Brrh!!
Da vi nærmet oss hytta lettet tåka og vi oppdaget at vi vandret i en fin og vid dal. Nye Dærtahytta (fra 2013) lå og ventet på oss, lun og varm og midnattslys. Vi hengte opp klær til tørk, laget oss middag og sov godt gjennom den lyse nordnorske sommernatten.
20,8 km. 4-6°C. Litt kald vind, lett tåke og småregn. Overnattet i Troms Turlags Dærtahytta (745 moh.)
Værfast
23.juni 2018 Dærtahytta
I dag våknet vi til ulende vind rundt om hushjørnene, og vannrette regnbyger fra vest. Gradestokken viste temperaturer som krøp ned mot null, og etter hvert ble det vannrett sludd som la seg mellom sprossene på vindusrutene. Vi bestemte oss for å avvente avmarsj fra hytta, da ruta videre går opp i et spesielt værhardt område på 1000 moh.
Vi nøt i stedet hyttelivet, spilte spill og leste i bøker om de gamle skyss-stasjonene og bøndenes pliktarbeid i andre halvdel av 1800-tallet. De pliktet å skysse geistlige, adelige og kongelige over elv, vann og fjord. Den gang gikk Bergen lens amt hele veien opp hit til Indre Troms!
I 12-tiden kom det to kalde, våte og forblåste finner inn i hytta. De var på fisketur med telt, men søkte ly for den voldsomme vinden som nå tok tak i hytta slik at selv gulvet ristet i de verste vindkastene. «Fiskalainen» (som Jan Halvor døpte dem) bestemte seg også for å bli her på hytta til neste dag, og vi forklarte dem opplegget med innskriving og betaling.
Fra stuevinduet så vi en flokk reinsdyr som løp som om de ble jaget. Jerv? I 2005 passerte det også en bjørnebinne med unge forbi hytta, kunne vi lese i hytteboken.
0-2°C. 15- 25 m/s. Heftige sludd- og regnbyger. Overnattet i Troms Turlags Dærtahytta.
Sint kjerring!
24.juni 2018 Dærtahytta – Rostahytta – Måskohytta
Vinden blåste fortsatt kraftig rundt hushjørnene da vi våknet, men i dag er det mindre nedbør. Vi ryddet, kostet og vasket i hytta, og bar inn ved og vann før vi var klare for avgang litt utpå formiddagen.
Turen gikk oppover i et goldt og steinete landskap med nysnø! Det blåser så kaldt rett imot at øynene blir fylt av tårer, og det blir vanskelig å se stien foran oss klart! Votter, lue, hette, buff og varm ull må til når vi nærmer oss det høyeste punktet på 1036 moh. Over Aslat og Buossir (som betyr sint kjerring, og henviser til at det er vindutsatt) var kjerringa så sint at nesen min ble iskald! Da vi steingikk en elv kom et vindkast som nesten veltet meg overende idet jeg balanserte på den ene foten.
Solen kom etter hvert frem og gav litt varme i blesten. Vi kom ned til Rostahyttene (fra 2007, 1973 og 1964) og passerte den frådende elva på bro. Her var det dugnadsfolk som nettopp var ferdig med å lakke gulv i den nyeste hytta. Etter en hvil og noe varmt å drikke fortsatte vi på lettgått sti i fint kveldslys inn til Statskoghytta Måskohytta. En liten blåmalt stue med to rom og sengeplass til to.
24,4 km. 2-5°C. 15-22 m/s. Opphold, solgløtt og avtakende vind mot kvelden. Overnattet i Statskogs åpne Måskohytta.
Treriksrøysa
25.juni 2018. Måskohytta – Pältsa Fjällstuga – Treriksrøysa
Våknet tidlig, da solen skinte skarpt inn gjennom vinduet allerede før klokken 6 i morges. Vannet utenfor hytta er visstnok et fantastisk godt fiskevann for røye. «Fiskalainen» hadde satt opp telt på motsatt side av vannet, og stod tålmodig og fisket både da vi la oss i går kveld og da vi stod opp i morges. Jan Halvor prøvde fiskelykken uten hell i det et helikopter sirklet seg inn og landet like utenfor hytta her. Fiskekortkontrollører? Nei, disse kom fra Tromsø og skulle sjekke vannkvaliteten.
Lettgått og fint videre inn til passering av grensen mellom Norge og Sverige. Nydelig i dalen der Pältsahytta ligger, med lyse morenerygger omgitt av snødekte tinder. Hytta var base for motstandsbevegelsen under 2.verdenskrig. Vi hadde en god lunsjpause inne i hytta, som var veldig ren og ordentlig. Saft til selvforsyning stod klar inne på kjøkkenbenken. Stugvärden på hytta hadde også laget en artig anretning for håndvask utenfor utedoene. De svenske turistforeningshyttene gir gratis dagsbesøk for medlemmer av DNT.
Opp fra Pältsa gikk stien bratt opp gjennom bjørkeskog og videre gjennom goldt høyfjellslandskap. Mørke skyer truet, men vi slapp regnet i dag. Vi satte opp teltet ved Treriksrøysa. Her vandret vi fritt mellom de tre landene Norge, Sverige og Finland. Vi tok opp tradisjonen med «allsang på grensen»: Foran kveldsbålet sang vi gamle norske og svenske grand prix-slagere! Noen av tekstene var litt rustne….
Treriksrøys er en varde av stein som markerer punktet der grensene for tre land møtes. Den store treriksrøysa ligger ute i vannet, og ble bygd i 1926. Monumentet ble opprinnelig reist i 1896 av de norske og russiske (som styrte Finland på denne tiden) myndighetene. Svenskene var ikke enige om grensen med nordmennene og deltok derfor ikke med sin stein før i 1901. Dette er også det nordligste punktet i Sverige og det vestligste punktet på det finske fastlandet.
24,4 km. 7-12 °C. Litt vind, overskyet og litt sol. Overnattet i telt på svensk jord ved Treriksrøysa.
Grensevandring fra Sverige til Finland, et lite stykke Norge og deretter inn i Finland igjen!
26.juni 2018. Treriksrøysa – Goldaluokta – Kilpis – Saarijärvi
Stien ned til bukten der båten kommer inn fra finske Kilpis var bred og lettgått. Vi møtte mange turister på tur til Treriksrøysa. En norsk Arendals-dame vi hadde snakket med i Rostahytta tilbød oss skyss fra der båten kom inn og ned til matbutikken i Kilpis.
I Kilpis handlet vi inn mat til de neste 8 dagene på tur, og satte oss inn på en kafe for å spise lunsj, varme oss og lade kamera og mobiler. Vi sendte sms til ungene våre, og fikk sjekket mail. Jan Halvor oppdaget at han likevel ikke hadde det finske kartet innlagt på GPS-en! Han var innom både turistkontoret (der han klarte å glemme regnjakken sin) og en sportsbutikk før han fikk ordnet med nytt kart på GPS-en. Puh!
Omsider var vi klare for å vandre videre, med litt tyngre sekker. Turen gikk innom turistsenteret for å hente jakken, og så inn etter den finske merkingen. Lave trepinner som er greie i klarvær, men ikke er gode å navigere etter i dis og tåke…Vi traff en fransk liten familie som hadde friår på Nordkalotten. Familien bestod av mamma, pappa, to små gutter i førskolealder, en hund, et esel og to muldyr!
Den finske fjellvidden lå badet i vakkert lys. Vi vandret i mye stein og sammen med mye vind. På vei mot den finske hytta Saarijärvi var vi også innom Norge i et par kilometer.
Hyttene i Finland har en låst og en åpen del, som er svært enkel og åpen for fjellvandrere som vil lage seg litt mat eller overnatte.
15,1 km til fots. Båtskyss fra Goldaluokta over Kilpisjärvi til Kilpis. 5-10°C. 15-22 m/s- Mye vind og nydelige solgløtt. Overnattet i den finske åpne fjellstuen Saarijärvi.
Vind, vind og mere vind!
27.juni 2018 Saarijärvi – Kuonarjoki – Meekonjärvi – Pihtsusjärvi
I natt ble vi vekket kl 02.30 av to vandrere som kom ramlende inn fra den lyse sommernatten. Vi hadde tidlig avgang i dag, allerede kl 8. Vi planlegger å gå langt, siden etappen i går var såpass kort.
Mye vind, men vi har den stort sett i ryggen første del av dagen. Stien gikk opp til like oppunder 1000 moh. Det er steinete, men likevel ganske lettgått. Elvene vi passerte kunne vi heldigvis steingå uten å ta av oss fjellstøvlene. Vi hadde lunsjpause inne i hytta på Kuonarjoki. Der hadde vinden revet av døren til den ene utedoen! Inne i hytta traff vi en finsk familie som hadde vært på Finlands høyeste fjelltopp, Halti (1324 moh). I samme fjellmassiv ligger en høyere topp, men den ligger på norsk side av grensen! Det ble foreslått å flytte riksgrensen til dette punktet som gave til Finlands 100 års fødselsdag i 2017, men mye byråkrati og arbeid med ny grenseoppgang gjorde at planen ble skrinlagt.
Videre fant vi en liten vindfri plett i en skråning, hvor vi hadde en 15 minutters «turbolur». Reinsdyr med kalv beitet like bortenfor. De er utrolig sky. Den åpne hytta ved Meekonjärvi var en koselig tømmerkoie med sengebrisk til seks. Vi nøt Reals drytech laks med potetmos i hytteveggen, og en kaffekopp før vi fortsatte i kraftig vind. Vi ble dyttet ut av stien da vi fikk vinden inn fra siden! Vinden gjør meg kvalm, og tidvis helt ør i hodet. Øynene er hovne, så det ser ut som om vi nettopp har våknet!
Det var deilig å gå på flotte brede treklopper gjennom storsteinet ur. Luksus! Frodig langs elvebredden, med fine teltplasser. Vi passerte et par som gikk velig tregt oppover bakkene, og begge hadde alt for små sekker. Vi har sett mange finner som er på tur med masse dingel-dangel og utstyr hengende utenpå sekkene.
Vi passerte en utrolig flott foss som stupte ned i et naturlig basseng. Pihtsusköngäs er et av Finlands største fossefall, og har en fallhøyde på 17 meter. Den ligger i elva Pihtsusjoki.
I dag har jeg hatt veldig vondt i korsryggen, og jeg kjenner at en ryggvirvel like ved operasjonsarret i ryggen virker hoven. Da vi kom frem til hytta, var den varm, fuktig og full av hunder, sekker og unge fotturister. Vi valgte derfor å sette opp teltet utenfor. Vi strevde med teltduken, som blafret så kraftig at det overdøvet alle andre lyder. Jeg løftet blikket og så inn i ansiktet til en langhåret hjelper: En aldrende Jesus? Nei, det var vår tyske hippie- teltnabo. Han hadde flette og perler i det lange hvite skjegget, og smilte lunt i vindkastene!
29,8 km. 6°C. Vestavind på 14-24 m/s hele dagen! Sol og perioder med litt regn. Overnattet i telt utenfor den finske hytta Pihtsusjärvi.
Gjensyn med de røde T-ene
28.juni 2018 Pihtsujärvi – Kopmajoki – Somashytta – Coalbmejavrrit
Det rev og slet og smalt slik i teltet i natt, at jeg var redd for at det skulle revne. Vår tyske hippienabo spilte på et ukjent instrument før frokost. Sekkepipe? Stemningsfullt, i alle fall! Vi hadde en lat morgen i teltet, og var først av gårde kl. 11. Halti lå innhyllet i tåke. Det bar oppover, og da vi nærmet oss 1000 moh kom det jammen en liten snøbyge!
Det er goldt, med masse stein, grus og sand her. Vi steingikk flere brede elver før vi ankom den finske hytta Kopmajoki. Deilig å få ly for vinden og været utenfor, og få litt varme i kroppen. De fisnke fjellhyttene ligger med behagelig avstand fra hverandre. Vi spiste deilig couscous til lunsj, fyrte i ovnen, stelte oss og hadde en liten lur før vi fortsatte mot Norge.
Norge tok imot oss med grenserøys nr 305 og røde T-er på tydelige varder. Kjært gjensyn! I den åpne, enkle Somashytta var vi innom for en sjokoladebit og en kopp varm drikke. Lettgått videre over morene og grønne åsrygger. De siste kilometerne ble sure, med regn- og haglbyger. Vi traff et tsjekkisk par på vei fra Kautokeino til Abisko. Sprekt! Hvordan kommer de på at de vil vandre her langt mot nord?
23,3 km. Snø, hagl, regn og solgløtt. Nordavind på 10-16 m/s hele dagen. Overnattet i telt nord for Coalbmejavrrit.
Se Norges blomsterdal!
29.juni 2018 Coalbmejavvrit –Saraelv
Vi startet dagen i sterk motvind og regnbyger. Det er faktisk tungt å være den som går foran og noe krokbøyd tar imot vinden. Den som går bak får litt mer hvile, og slipper å «dra» (langrennskommentatorenesjargong!).
Lettgått terreng høyt til fjells. Vi satte opp teltet til lunsjpausen, og koste oss med couscous i finsk blåmuggostesuppe og tørket reinkjøtt. Til dessert spiste vi mørk «Vill sjokolade» med kaffe fra Brasil. Nam! Noen spe solstråler gav varme til en times lur inni teltet.
Når det blåser så mye som det har gjort de siste dagene, så er det ikke lett å prate sammen. Da går jeg og tenker for meg selv. Planlegger fester og selskap, og funderer over livets mysterier. Står solen i nord om natten her i midnattssolens land, når den beveger seg fra vest til øst? Jan Halvor har fått dilla på enkle Egnerviser, og nynner på tante Sofies sinte vise og visene til Karius og Baktus. Burde jeg bli bekymret?
Vi tråkker over mange vakre fjellblomster i fjellet her ved foten av Halti: Rosenrot, fjellsmelle, rødsildre, tettegras, blålyng, reinmjelt, tuearve og polarsoleie. I myrene blomstrer multeblomsten. Og i heiene høres heiloens melankolske fløyting. Da vi begynte nedstigningen mot Sarafossen, seilte en stor kongeørn over oss. I selve fossen stod det en liten fossekall, Norges nasjonalfugl. Det er flotte jettegryter i elveleiet til fossen. Sarafossen strømmer gjennom et trangt gjel, og kaster seg utfor og forsvinner ned i et dypt juv. Mektig!
Langs veien til Saraelv blomstrer det frodig i alle farger. Ballblom, hundekjeks, forglemmegei, myrfioler, storkenebb og røde jonsokblomster. Nordkalottstua er vanskelig å finne, da den ligger midt mellom alle de andre bygningene til Halti Nasjonalparksenter. Det er en lys, ny og innbydende liten stue for to. Vi får nøkler til Fjellbiblioteket som ligger vegg i vegg. Vi nyter hyttelivet med vask av både kropp, hår, ullsokker og ullskjorter.
Midt på natten blir vi riktignok vekket av en svensk turgåer som vandrer «fjäderlett» uten noe særlig mat og utstyr. Han har gått fem mil og er så sliten at han ikke orker å sette opp telt. Han har så lite mat, så derfor må han gå så langt! Jeg låser ham inn i Fjellbiblioteket, der det står en feltseng.
24,3 km. Vind på 10-20 m/s. Regn, overskyet og små solglimt. Overnattet i Halti Nasjonalparks hytte Nordkalottstua.
Frodige Reisadalen i sommervær!
30.juni 2018 Saraelv – Reisadalen – Nedrefosshytta
For en fantastisk turdag! Reisadalen er en nydelig og storslagen canyon, med både ville fossefall og myke sandbanker. Reisa nasjonalpark ble opprettet i 1986, for å «bevare et vakkert og tilnærmet urørt fjell- og dalområde med dets plante- og dyreliv og geologiske forekomster».
Vi vandret gjennom mannshøy grønn og tett bregneskog og de vakreste fargerike blomsterenger. Stien fulgte Reisaelva oppover, og på elva var det travel trafikk med de karakteristiske elvebåtene. Det er frodig i Nord-Norges jungel, og langs bredden av elva vokser blant annet villrips og rosa åkerbærblomster. Innimellom gikk stien opp på tørre furumoer, der føttene fikk tråkke på myke og innbydende nålestier. Øynene fikk hvile på små hvite skogfioler og skinnende tyttebærlyng. Balsam for sjelen og kjærkommen hvile fra vinden, som har fulgt med oss på hele turen hittil.
Vi har pauser på de mange fine bålplassene som er laget langs elva. Ved Siemma rodde vi over elva til den åpne Statskoghytta som ligger på en holme i elva. Det er flere nydelige små tømmerkoier langs stien. Vi kom i prat med et par som skulle overnatte i en av koiene. Laksefisket starter i morgen, så derfor er det en del liv langs elva i dag. Vi blir invitert til både en matbit og sterk drikke av en gjeng glade fiskere som sitter lett henslengt i fluktstolene sine rundt bålgryten midt på stien. Elvebåtene er dradd opp på elvebredden og lavvoen står klar for en lys sommernatt. Han ene av de brisne fiskerne kan ikke forstå at vi ikke kjenner broren hans, som bor på Sandnes!
Vi velger oss en natt i Nedrefosshytta øverst i dalen. Med varmen gjør også myggen sitt inntog, så det er behagelig med en natt innenfor myggnettingkledte vinduer.
28,5 km. Sol, opphold og litt høyere temperaturer! Overnattet i Troms Turlags Nedrefosshytta.
Nyter fjell-livet!
1.juli 2018 Nedrefosshytta- Imofossen – Boazoroaivi.
Vi våknet til strålende sol fra blå himmel! Turen startet over en luftig hengebro, gjennom ur og videre gjennom velduftende furuskog. Det er enorme mengder med elgbæsj her i området, men skogens konge ser vi ikke snurten av, enda så stor han er.
Vi tar to avstikkere fra Nordkalottstien i dag: Først klatrer vi ned en lang stige og baner oss vei gjennom storsteinet ur tett langs elvebredden nede i et juv. Neste avstikker går høyt oppe over elva på et furukledt platå og frem til den imponerende mektige Imofossen og Imojuvet.
Det er utrolig hvor godt det smaker med svensk «råg» tunnbrød med godt smør og tørket reinsdyrkjøtt til, når man sitter i lette turklær og lufter tærne sine sammen med den beste turvennen sin. Blikket hviler på et dobbelt fossefall under en regnbue, kroppen kjennes sterk, solen varmer og vi er de eneste turgåerne her. Nyter livet!
De neste dagene er det faktisk slik at når vi ser støvelspor på stien, så vet vi hvem de tilhører! Vi treffer ikke mange vandrere her langt mot nord. De vi treffer er stort sett andre som er på langtur: Noen er på tur langs E1, som går fra Nordkapp og sørover gjennom Norge, Sverige og Europa til Sicilia. Andre følger Nordkalottruta. Det blir hyggelige små treff med mennesker fra hele verden, som beriker turen vår. I dag traff vi en ung nederlender på vei fra Nordkapp til hjemmet sitt i Nederland langs E1. En time senere kom en britisk jente som fulgte Nordkalottleden sørover fra Kautokeino.
Lunsjen i dag kunne vi nyte ute, og finske Outdoor sin couscous tikka masala smakte fortreffelig. Bedre enn Real, faktisk! Jan Halvor fikk seg en helt gratis tatovering i varmen, da liggeunderlaget hans farget av på begge leggene hans i varmen!
Moro har vi også hatt: Vi er blitt flinke til å steingå bekker og elver, for å slippe å bruke mye tid på å ta av og på fjellstøvler, sokker og sekker. Men i dag mistet vi begge balansen da vi skulle ta et kjempesteg over en ganske smal, men samtidig litt dyp bekk. Jan Halvor gled ned fra gresskanten og den ene foten forsvant ned i dypet. Han kom seg fort opp, og fikk av seg både støvel og sokk før jeg var klar til å ta mitt syvmilssteg. Jeg følte meg trygg, for i tillegg til staven fikk jeg tilbud om en hånd fra andre siden. Jeg mistet likevel balansen, og ble liggende langs bekkebredden imens jeg klamret meg til Jan Halvors hånd med den ene hånden. Den andre hånden tviholdt på en rot, mens den tunge ryggsekken dro meg i motsatt retning og hang faretruende bare centimeter over vannet bekken. Jeg fikk et latteranfall, og det gjorde det ikke lettere! Moroa må man lage selv!
Om kvelden slo vi leir langs en sildrende bekk, og lyttet til vakker fuglesang fra bjørkelien. Da leirbålet var klart, så kom den nye «fjæderlette» svenske vennen vår forbi, og vi bød på te. Det ble en hyggelig time med prat og knitring fra bålet, som holdt myggen på avstand.
21,5 km. Sol og varmt hele dagen, med en liten fønvind. 15-18°C. Overnattet i telt vest for Boazoroaivi.
Badeferie og kaffebesøk
2.juli 2018. Boazoroaivi – Raisjavri – Idjalojeaggi
I dag har vi gått fra pause til pause, for i dag er det faktisk litt varmt å gå på tur med ullskjorte og sekk på ryggen. Vi våknet tidlig. Vi sover med øyemasker for å stenge de lyse sommernettene ute, men allerede kl. 5 stekte solen på teltveggen slik at det ble rene badstuen inni teltet. Jeg satte meg ut og leste litt utenfor teltet. Gjøk og ryper sørget for et perfekt lydbilde til morgenstunden.
Etter frokostbål med grøt fulgte vi merket sti frem til vi møtte det første ATV-sporet. Disse går på kryss og tvers her oppe i nordre del av Troms og i Finnmark. Senere hadde vi en lang og deilig badepause på en hvit sandstrand. Helt perfekt for denne varme dagen!
Vi passerte vår svenske venn igjen, og like før vi vandret inn i Finnmark fylke ble vi bedt på kaffe hos en dame som var i hytten sin ved bredden av Raisjavri. Det ble et hyggelig og lærerikt kaffebesøk. Det viste seg at hun var oppvokst på denne lille plassen langt inne på vidda, sammen med syv søstre. Familien hennes var ikke flyttsamer, og dro derfor ikke til kysten med reinsdyra om sommeren. Derfor hadde hun aldri hørt norsk før da hun begynte på skolen som 7åring! Det gikk flere år før det ble oppdaget at hun faktisk ikke forstod det hun leste og sang på skolen. Først da hun kom på ungdomsskolen fikk hun undervisning på samisk. Før det var det ikke lov å undervise på samisk, selv om noen av lærerne ikke brydde seg og forklarte på samisk når de forstod at barna ikke forstod. I dag er hun lærer i samisk i Nordreisa. Vi fikk også smake deilig, saftig tørket reinsdyrkjøtt, som hun selv hadde saltet og tørket. Hun var oppgitt over den norske tilskuddspolitikken og de alt for store reinsdyrflokkene som overbeiter og er menneskesky fordi de bare gjetes med scooter, ATV og GPS-sporing i dag. I dag kan potensielt alle være reineiere, og en stor flokk med dyr betyr ikke at du er en dyktig reineier. Hun tilbød oss bilskyss til Kautokeino, men vi vinket farvel og tok beina fatt igjen.
Vi spiste middag like ved grensen til Finnmark fylke, og desserten var smeltet kvikklunsj spist med skje! Vi satte opp teltet for natten like bortenfor rene multeåkeren.
29,4 km. Sommer og sol på Nordkalotten! 31°C, sol og en lett fønvind. Overnattet i telt ved et lite tjern i midnattsol.
Midnattsolens land
3.juli 2018 Idjalojeaggi – Kautokeino
Solen har skint på teltet absolutt hele natten. Eksotisk for oss søringer, selv om det blir litt varmt inni teltet. Turen videre gjennom Finnmark gikk lett på tørre moer og brede ATV-spor. Vi hadde en lang lese- og kjekspause før vi gikk ned til bilveien som går inn mot Kautokeino. Denne fulgte vi i 7 km, og i løpet av denne tiden passerte kun tre biler. Deretter hadde vi en lang middags- og lesepause før siste strekk inn til Thon Hotell i Kautokeino.
Vi koste oss med dusj, litt klesvask og vi spiste herlig sushi, blåbær, moreller og god juice til drikke. Jan Halvor ville også ha litt chips, peanøtter, cola og øl….Og selvfølgelig var jeg ikke vanskelig å be!
22,5 km. Solo og litt vind. 27°C. Overnattet på Thon Hotell i Kautokeino.
Kulinarisk høydepunkt i Kautokeino
4.juli 2018 Hviledag i Kautokeino.
Overnattet på Thon Hotell i Kautokeino. Maten her er aldeles fantastisk. Frokostbuffeten var både en fryd for øyet og ganen. Lekkert og gourmet, rett og slett. Vi var på folkemuseet, og nøt ellers slaraffenlivet denne hviledagen. Badstue, lesing, prat med ungene våre, oppdatering på nyheter og mail. Middagen ble inntatt på hotellet, og smakte fortreffelig!
Vi planla også de siste dagene av langturen nordover. Jeg har bestemt meg for å droppe turen fra Kautokeino til Masi eller Karasjok, da det bare er på landevei. Prøvde å sjekke om jeg kunne sykle i stedet, men det ble for mye styr med buss eller leiebil tilbake med leie-sykkelen. Vi starter heller på neste etappe av NPL. Da blir det samtidig mindre press om å gå langt de første dagene jeg skal på tur med to diabetikere i august. Erfaringsmessig kan det bli en del stopp grunnet lavt blodsukker de første dagene på tur, før kroppen har vendt seg til den nye aktive dagsrytmen. Så i morgen blir det buss til Alta, og deretter ny buss videre til Stillaveien. Derfra går vi innover mot Stabbursdalen.
Regn og småkaldt. Overnattet på Thon Hotell i Kautokeino.
Harde fakta:
264 km
Når: 22. juni – 3.juli 2018
Hvordan: Til fots
Hvem: Inger Karin og Jan Halvor
INKATUR 