Stillaveien – Sennalandet

IMG_0062
Innover mot Stabbursdalen Nasjonalpark

» Eg æ ute prøvar kunsten å gå. Kunsten å gå! Kunsten å gå! » synger Odd Nordstoga.

Sjelen får ro i den repetitive øvelsen det er å gå.  Vi mennesker blir så små i møtet med naturen. Som marionetter i et stort og åpent landskap.  Samspillet mellom himmel og vidde er som en evig skiftende vakker kulisse i farger, former og mønstre. Vi er heldige som får oppleve tidløsheten og roen på langtur mot nord.

IMG_0090
Installasjon i naturen? Eller forsøpling?

 

IMG_0068
Reingjerder på vidda

 

 

Opp på vidda igjen

5.juli 2018. Stillaveien (Bjørnstad) – Tverrelvdalen – Stuoroaivi.

Dagen startet med buss fra Kautokeino til Alta og videre til Tverrelvdal. Vi vandret innover langs elva på fine skiferbelagte grusveier. Ruten følger en gammel kjørevei som går inn til Stabbursdalen Nasjonalpark og videre til Skoganvarre på den andre siden av nasjonalparken. Etter hvert ble det bratt opp til vidda, fra frodige blomsterenger og opp 600 høydemetre til den åpne vidda. Her kunne vi følge restene etter en gammel telegraflinje.
Det er vakkert og stille på vidda, og ikke en fotturist å se. Vi møter to ATV-er med fiskere på vei ned fra et av de fine fiskevannene i området. Det er lettgått, og beina er raske etter en hviledag, så snittfarten blir rask på nesten 5 km/t! Likevel er jeg bekymret over tiltagende smerter i høyre fot. Er prolapsen blitt større, og presser mer over på høyre side nå?
En stor kongeørn svever høyt oppe over vidda, og blir jaget av en sint småfuglemor. Reingjerdene strekker seg flere kilometer. Lyset er vakkert over vidda.
Vi setter opp teltet til lunsj, for å få en pause i ly for regn og truende regnbyger.

 

25,2 km. 10-12°C. Overskyet, solgløtt og en regnbyge. Motvind på 10 -15 m/s. Overnattet i telt ved Stuoroaivi (600 moh).

IMG_0038
Skiferbelagt landevei langs elva

 

 

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

 

IMG_0087.JPG
Stabbursdalen i skiftende vær

 

Inn i Stabbursdalen Nasjonalpark

 

6.juli 2018. Stuoroaivi – Stabbursdalen Nasjonalpark – Ruhkkojavri

Vi våknet i morges av solstråler på teltet, men da vi var klare for å gå var det blitt kald motvind og overskyet. På med vottene igjen! Været skifter fort her på vidda.
I dag gikk vi inn i Stabbursdalen Nasjonalpark, og traff på den merkede stien som vi skal følge nordover. I Stabbursdalen nasjonalpark finnes verdens nordligste furuskog. Stabbursdalen er også nordligste leveområde for flere dyre- og fuglearter. Den nederste delen av dalen er et viktig beiteområde for elg vinterstid, og jerv og gaupe har også tilhold i nasjonalparken. Den karakteristiske fjellrekka, gáissene, rager over det ellers slake finnmarkslandskapet. Stabburselva som renner gjennom nasjonalparken, er en god lakseelv.
Det er frodig nede i dalen der elva renner, men mer goldt her oppe der vi går. Vi samler småkvist og ved til et lite pølsebål til lunsj, og nyter røyksmaken av bålstekte pølser med potetmos. Det varmet godt. Jan Halvor forsøkte fiskelykken tre ganger i dag, uten hell.
Vi tar en kort dag i dag, og finner en fin teltplass ved elvebredden. Solen skinner nå, men truende skyer varsler om mulig torden. Sovnet til bekkebrus og vinden som suser gjennom lyngen.

22,4 km. Vind og småkaldt, men senere på dagen ble det litt sol og overskyet. 17-20°C. Overnattet i telt i nordre enden av Ruhkkojavri (330 moh).

 

IMG_0052
Gaissene

 

 

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

 

IMG_0112
Lodne myrull

Myrullmyrer og folk!

7.juli 2018. Ruhkkojavri – Bastinjohka

Det ble en lang natt med mye våking. Regn og vind rev i teltveggene. Er litt vond i ryggen når jeg våkner om morgenen, så jeg må starte dagen med smertestillende og tøyeøvelser. I dag ble vi liggende litt ekstra lenge for å vente på at regnet skulle gi seg og teltet skulle få tørke litt i vinden før vi pakket det sammen.
Det ble en fin dag på tur, og vi hadde en deilig bål-lunsj med sprø osteskiver på vidda… Stien gikk senere nedover til lys bjørkeskog, frodige multemyrer og store hvite marker med lodne myrull.
Og vi traff en annen turgåer i dag! En tøff jente fra New Zealand som følger langruta E1 fra Nordkapp gjennom Norge og har sørlige del av Sverige som mål på en tre måneder lang tur her så langt hjemmefra. Hun hadde lyst til å dra på langtur, og søkte på internett etter eksotiske opplevelser på tur der det ikke var så mange andre mennesker. Noen av de mer kjente langrutene, som Pacific Crest Trail langs vestkysten av USA og turen som går fra nord til sør i hennes hjemland, var etter hennes mening blitt alt for «vanlige». Hun ville møte naturen alene og fri for horder av turgåere. Planen hennes er å gå vekselvis alene og vekselvis ha følge med venner på turen. De få mulighetene for proviantering er en utfordring frem til hun kommer inn i Sverige eller Trøndelag i Norge.
Vi fikk opp teltet for kvelden like før himmelens sluser åpnet seg for en skikkelig regnbyge.

22,5 km. Kaldt. Litt overkyet, regn og regnbyger. Overnattet i telt ved Bastinjohka.

IMG_0106
En vandrer fra andre siden av jordkloden!

 

 

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

 

IMG_0114

 

På gjensyn!

8.juli 2018. Bastinjohka – Sennalandet (Okselva)

 

Nydelig morgenstund i soveposen i teltet. Hører ender lande på tjernet like utenfor teltet, og småfuglenes jubel over en ny dag som er i emning blander seg med steggens rullende dype tone. Yes!
Det ble en del våte myrdrag på turen i dag, men i år har mine godt brukte fjellstøvler holdt seg overraskende tørre. Jan Halvors innsats med mye smøring av støvlene har gitt gode resultater. Turen er så mye triveligere når man slipper å gå og være våt på føttene!
Myggplagen er blitt større de siste dagene, så mygghattene og myggstift gjør god nytte. I dag ble det to vad mot slutten av turen ned mot hovedveien.

Vi møtte på mange ryper på turen i dag. En mor ledet oss vekk fra ungene sine ved å spille skadet, og vandret haltende rundt om i lyngen! En vakker snøugle fløy opp fra bakken kun en meter fra stien! Et enormt vingespenn og et skinnende hvitt hode. Rypene pleier å skvatre når de blir skremt opp av oss turgåere, men ugla lettet bare lydløst og fløy fort vekk.
De siste 12 km av dagens etappe skal jeg gå på nytt i august, når jeg kommer opp for å fortsette min vandring mot Nordkapp. På gjensyn!

15,9 km. 17-18°C. Vindstille og fint. Buss til Alta, der vi overnattet på Scandic Hotell.

 

IMG_0132
På gjensyn!

 

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.


Harde fakta:
86 km
Når: 5.-8.juli 2018
Hvordan: Til fots.
Hvem: Inger Karin og Jan Halvor

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s