Del 1 av Norge på langs ble fullført vinteren 2016, da hele turen mellom Lindesnes og Bjorli var gjennomført. Mesteparten av den første delen er gjennomført med ski på beina vinterstid. Nå er tiden kommet for å ta fatt på den første lange sommerturen nordover. Del 2 starter sør i Femunden og ender i Hellemobotn lengst nord i Nordland. Jeg vil gjerne unngå veistrekninger, og heller oppleve mest mulig vakker natur og fjellområder jeg ikke kjenner fra før, så derfor er det bare spennende når stien svinger innom Sverige på ferden mot nord. Jämtland og Herjedalen har jo også tilhørt Norge en gang!
17.juli 2016 Femunden (Revlingen) – Svukuriset – Røvolstjørnene
Turen startet med biltur fra Stavanger til Oslo lørdag 16. juli, der Viljar 17 år fikk øvelseskjøre store deler av den fine sommervarme dagen. I Oslo nøt vi en fin og rolig sommerkveld i frodige Vigelandsparken inklusiv pokemon-jakt, og overnattet i den lille studentleiligheten til Mathilde og Marius i Industrigata. Tidlig neste morgen kjørte vi med guttene våre til Gardermoen, da de skal på språkkurs og besøk hos venner i spanske Malaga i nesten 3 uker.
Bilen ble parkert på Jonasvollen, og vi tok MS Fæmund over til Revlingen. Der var det en liten hund som ikke ville gå med sekk på ryggen, det vil si, hun trodde vel ikke det var mulig å bevege seg med en kløv på ryggen. Juni stod bom stille, selv når vi fristet med godbiter! Når en labrador ikke lar seg lokke fremover av mat, så er det alvor! Det gikk til slutt … veeeldig sakte oppover mot Svukuriset. Der spiste vi smørbrød og suppe før vi gikk videre i åpent og lettgått landskap.
På trass av åpent lende og fin sti gikk det etter hvert også sakte fordi jeg hadde smerter i venstre fot. Dette planlagte sommereventyret i fjellet stod i fare for å avlyses etter at jeg hadde to akutte prolapsoperasjoner i ryggen i mars og april i år. Men viljen seiret over smerter, redusert kraft og balanseutfordringene! Jeg pakket med meg en solid medisinpose med et assortert utvalg smertestillende og kjøpte turstaver. Jeg gikk deretter fast på smertestillende, og brukte stav til støtte og som avlastning for venstre fot. Og ikke minst, så bar jeg lett sekk på kun 8-10 kilo. Jeg hadde ikke klart å gjennomføre turen uten min kjære sherpa Jan Halvor, som slet med en monstersekk på 30 kilo!
Ved Røvholstjørnene sa foten stopp, og da var det veldig godt å ha med seg telt og kunne slå leir akkurat her og nå!
17,7 km. Fint sommervær, litt lett regn i slutten av dagen. Overnattet i telt ved Røvolstjørnene.
18.juli 2016 Røvolstjørnene – Røvollen – Muggsjølia
En nydelig dag i Femundsmarka! Vi må gå sakte fordi venstre foten min verker konstant i dag. På den selvbetjente DNT-hytta på Røvollen kjøper vi oss lunsj og mat til middag i kveld. Det er slik vi har planlagt turen, med proviantering på hytter underveis.
Etter lunsj tøyer jeg og tar to paracet på toppen av de andre smertestillende jeg går på hver dag. Og da skjer underet: Jeg kan gå og nyte turen uten smerter. Åh, hvilken lykke! Så videre på turen nordover tar jeg ekstra paracet hver 4.time imens vi går.
Vi ser flere reinsdyr og skremmer opp noen orrhøner i lia mellom gamle og krokete furuer. Juni er blitt flink til å brøyte seg vei mellom buskene og hoppe fra stein til stein med kløven på ryggen. Vi passerer en flott sandstrand ved Muggsjø, men temperaturen innbyr ikke til bading. Like før vi kommer frem til Statskogkoiene i Muggsjølia må vi av med bukser og sko for et vad, til stor glede for en masse mygg som er klare for fråtsing i vinterhvite legger og lår…
24,8 km. Sol og sommerfint. Overnattet i Statskogs åpne koie i Muggsjølia
19.juli 2016 Muggsjølia – Ljøsnåvollen – Storviglen rastebu – Malmagen (Sverige)
Før vi forlot Muggsjølia oppdaget vi at Juni hadde rullet seg i noe skikkelig illeluktende. Gammelt fiskeslo, kanskje? Vi måtte i alle fall vaske henne med såpe og vann, men hun fortsatte å stinke resten av dagen…
Turen startet med en deilig, stille morgenstund i vakkert morgenlys. Vi skremte opp to store røyer med unger i furulia på vei til idylliske Ljøsnåvollen. Denne gården er som et levende museum. Vi nøt hjemmelaget brød med nykinna smør og nytraktet kaffe inne i stua. Det var som å være på besøk på bestemors kjøkken, og gode minner strømmet på.
Oppover stien mot Storviglen (1561 moh) begynte den svenske vintermerkingen med trekryss på store stolper. Det er et værhardt område, med storsteinet ur, så etter rasten i turens første rastebu måtte vi faktisk ta på votter og lue. Eller, jeg måtte i alle fall det for å unngå å få «likfingre»!
Vi passerte grensen og merkingen ble veldig dårlig videre, med sporadisk falmede, gamle oransje flekker på steiner hist og her. Fjällnes tilbød ikke transport over vannet Malmagen, som er antydet som stiplet linje over vannet på kartet. Vi bestemte oss derfor for å ta kveld, og satte opp teltet i beverens paradis ved et lite tjern. Vi koste oss med kveldsbål, dels også for å holde innpåsliten mygg på avstand. I tjernet svømte ivrige bevere, og mange trær langt inne på land var allerede felt av den flittige arbeidsstyrken i vannkanten.
26,7 km. Sol og sommertemperatur, men kaldt i høyden. Overnattet i telt like før Malmagen
20.juli 2016 Malmagen – Fjällnäs – Långbråttstugan
Vi hadde en lang og god morgenstund med bål og telttørk i dag. Jan Halvor våknet med et skikkelig blodskutt øye i morges. Han kjenner ikke smerte, men det ser ikke godt ut…
Dagens etappe gikk først gjennom lys bjørkeskog og deretter rundt Malmagen til Fjällnes, noe som innbefattet noen kilometer på trafikkert grensevei. Her gikk Juni så sakte at vi valgte å ta av henne kløven for å få opp tempoet noe. På Fjällnes Hotell nøt vi en lekker lunsj i de lyse, herskapelige stuene. Samtidig benyttet vi oss av vann- og strømfasiliteter. Vi hadde kontakt med alle fire barna våre på telefon. Kamerabatterier og mobiler ble ladet opp, og vi tok både hår- og full kroppsvask på toalettet. Jan Halvor fikk også låne en sykkel, og var innom butikken og handlet både mer paracet, noe godt å drikke og noe mat til de neste dagene.
Så gikk turen videre på lettgått sti. Jan Halvor hadde skikkelig vondt under føttene og i skuldrene i dag, så vi slo oss til i en rastebu ved et fint fiskevann. Det ble nyfisket ørret med bacon og potetstappe til middag. Nam! Nydelig solnedgang og fullmåne i natt. Vi føler oss heldige som får oppleve så mye vakkert.
16 km. Shorts- og t-skjorte vær med 20 grader. Overnattet i rastebu Långbråttstugan
21.juli 2016 Långbråttstugan – Klinken – Fältjägaren
Nydelig ørret til frokost også. Det er kjekt å ha med en fiskermann på tur! Fiskermannen måtte stelle beina før vi kunne gå videre, da han har hard hud med store pussfylte blemmer under! Her måtte det files på hard hud, presses ut «guffe», renses, plastres og bygges opp avlastning med utstyr fra en gnagsåreksperts innholdsrike førstehjelpsskrin!
Det ble en nydelig sommerdag i lettgåtte heier, der heiloen trippet og heipiplerken sang sin ensomme og klagende tone. Vi gikk i shorts og t-skjorte her på 1000 meters høyde over havet, og nøt livet og naturen. Det gikk bratt ned til Klinken og elva Ljusna på 700moh. Deretter bar det opp igjen. Bak oss kunne vi fremdeles se Storviglen, og foran oss kom Helags fjellmassiv til syne. Stiene er brede og tydelige, så vi kunne se hvor stien gikk flere kilometer foran oss.
Vi hadde en god times hvile i rastebua Svaletjakke. Jan Halvor trengte en ibux for skulderne, og venstre foten min krevde en ny paracet før vi kunne gå videre. Litt kaffe og litt sjokolade var også godt etter suppe med knekkebrød til lunsj.
Den svenske turistforeningshytta Fältjägaren ligger nydelig til på en høyde mellom to vann. Hytta har hyttevakt «stugvård» som låser opp til provianten, der vi kjøpte deilige nøtter, øl, cola og god middag. Juni fikk av kløven siste hundre meterne før teltplassen, og nøt friheten med yre byks, rulling i lyngen og aking på magen. Det var en fryd å se henne. Hun har vært veldig sprek i dag.
24 km. Sol og sommervarmt i fjellet. Overnattet i telt ved Fältjägaren.
22.juli 2016 Fältjägaren – Helags Fjellstasjon – Handöla
Nok en eventyrlig dag i fjellet! Vi hadde et raskt morgenbad før vi beveget oss lett over solvarme lyngrabber innover mot Helagsmassivet. Og så koste vi oss med lang rastepause med nøtter, og nøt utsynet til Predikstolen. Juni ville helst ikke ha på kløven igjen etter pausen, og vi måtte gå og hente henne da vi skulle ta på kløven og gå videre.
Vi er nå i Härjedalen og i løpet av dagen skal vi gå inn i Jämtland. Dette er gamle norske tomter, så denne etappen passer bra for en som går Norge på langs. Danmark-Norge måtte gi fra seg disse landområdene til Sverige som del av fredsavtalen i Brömsebro i 1645.
Vi gikk ned en åpen dal til hyttene og alle de 20+teltene (!) utenfor Helags Fjellstasjon. Her møtte vi turens første terrengløpere. De løper med lette sekker mellom hyttene i fjellet. Det er mer utbredt i Sverige enn i Norge, men så er jo terrenget her også perfekt for denne typen aktivitet. Helag hadde internett, så vi sjekket mail og snap fra ungene våre. Imens vi spiste deilige økologiske smørgåser ble det tid til ny lading også. Vi handlet mat i butikken på hytta, og var akkurat blitt klare for å gå videre da himmelens sluser åpnet seg. På bare minutter sank temperaturen fra 23 + til 12+! Juni lurte seg inn i gangen en gang døren stod på gløtt. Her stod vi og teltere som sild i tønne og ventet på at regnskyllet skulle gi seg.
Da vi endelig kunne fortsette, hørte vi rullende torden, så lynglimt og regnbuer rundt oss i det fjerne. Men utrolig nok fikk vi gå tørre resten av dagen! Vi fant en nydelig teltplass like foran Sylmassivets majestetiske topper, ved elven Handöla. Her var myggen ekstra innpåsliten, så vi måtte på med mygghatter. Juni pilte fornøyd vekk fra plageåndene og inn i forteltet, der vi hadde lagt steiner rundt hele teltduken for å holde myggen ute.
25,5 km. Nydelig sommerdag, skikkelig regnskyll på ettermiddagen. Overnattet i telt ved Handöla.
23.juli 2016 Handöla – Sylstasjonen – Enkälen
Etter bålfrokost og stell av Jan Halvors føtter var vi klare for en ny dag på tur i sommervarmen. Vi hadde en deilig «fika» med knekkebrød og ølkorv. På et fjellplatå hadde vi fantastisk utsyn over Sylmassivet, som ligger delvis i Norge og i Sverige. Turen fortsatte langs Sylälven og frem til til Sylstasjonen. Der var det enormt mye folk! Vi kjøpte pizza, pai og is, samt frokost med egg og bacon til i morgen. Jan Halvor fikk også barbert seg med varmt vann før vi fortsatte mot Blåhammaren.
22,2 km. Sol mesteparten av dagen, duskregn mot kvelden. Overnattet i telt et par kilometer før Enkälen rastebu.
24.juli 2016 Enkälen – Blåhammaren – Rundvalen
Deilig start på dagen med luksusfrokost før vi trasket oppover mot den svenske turistforeningens høyestliggende fjellhytte, Blåhammaren på 1085 moh. Inne i den hjemmekoselige stuen tørket vi regnklær. Min regnjakke holder ikke mål, så ulltrøyen var også gjennomvåt etter regnbygene vi hadde om formiddagen.
Her har de en badstue med fantastisk utsikt. Det er standard med badstue på de fleste svenske hyttene, og det første mange av de svenske gjestene spør etter når de ankommer hyttene er når badstuen er åpen! Vi spiste herlig chili inne på hytta, og handlet litt før vi kunne fortsette i solskinn!
Jan Halvor fikk en flott ørret i en elv. Det ble en nydelig solrik kveld, mens vi kunne betrakte mange regnskyer og regnbuer på avstand fra vår lille solskinnsplett.
24 km. Regn om formiddagen, opphold og sol senere. Overnattet i telt på Rundvalen
25.juli 2016 Rundvalen – Storvallen – Teveltunet – Nordklumpen (Norge)
I dag går turen tilbake til Norge! Vi hadde herlig frokost med fersk fisk og potetmos! Da vi kom til det lille tettstedet Storvallen var vi og handlet på Storcash, som er en grensebutikk for norsk «harryhandel». Vi handlet i smått, blant annet «gott smör», knekkebrød og tortellini til middag.
Så tok vi taxi 10 km over grensen, og trasket deretter opp bakkene til Teveltunet stasjon. Der ventet en liten hareunge på oss! Juni ville forresten nesten ikke gå ut av taxien, så hun var vel den som satte mest pris på å slippe 10 km på asfaltert vei… Turen gikk så i vått lende grenselangs med flere riksrøyser og reingjerder. Vi fikk også nyte synet av en reinsdyrflokk som holdt til på en snøflekk i fjellsiden i varmen.
23, 5 km. Sol og varmt. Overnattet i telt med utsikt på Nordklumpen
Morgenrituale på tur: Juni ser at teltet er nedpakket, og legger seg et stykke bortenfor og skuler mot oss. Hun kommer ikke når vi roper på henne, så vi må gå bort og ta på henne kløven. Da «fryser» hun i posisjon med halen rett ut, og er ubevegelig. Lokking med godbiter hjelper ikke. Hun sikler og har lyst på godbiten, men beveger seg ikke av flekken. Så må vi dra litt i henne og løfte litt på bakbeina, og først da er Juni i bevegelse igjen…
26.juli 2016 Nordklumpen – Angeltjønnhytta – Ferslia
I natt var vi en del våkne grunnet sterk vind som rev i teltduken, men heldigvis var teltet godt sikret med store steiner. Vi startet rekordtidlig kl. 7.20, siden mørke skyer hang truende over oss.
Deilige multemyrer er belønningen for å gå i vått terreng. På Angeltjønnhytta hadde vi full kroppsvask, en liten klesvask og koste oss med lapper og kaffe før vi fortsatte. Vi var alene på hytta. Like etter at vi var begynt på oppstigningen over et fjellparti, så begynte det å lyne og tordne. Juni var heldigvis rolig i skrallene mellom fjellene. Det regnet kraftig i 1, 5 time. Men under over alle under, så kom sola fram igjen! Vi hadde en god rast i lyngen, og fikk faktisk tørket min dyvåte ulltrøye og regnjakken, som var våt både inni og utenpå.
Videre gikk stien gjennom tungt terreng, men vi fikk fylle magene med myras gull flere ganger underveis. Like etter at vi ankom hytta på Ferslia, så åpnet himmelens sluser seg igjen, og det styrtregnet sammenhengende i fire timer. Snakk om god timing! Vi fyrte godt opp i hytta og prøvde å tørke våre våte sekker og fjellstøvler. Fornøyd med hyttelivet i dag!
19 km. Vind, lyn, torden og regn, en periode med sol før mer regn om kvelden. Overnattet i selvbetjente Ferslia DNT-hytte.
27.juli 2016 Ferslia – Merraskaret – teltplass ved noen små navnløse tjern
Vi hadde en lat morgen med pannekaker til frokost, siden vi ville vente på at regnet sluttet. Det gjorde det kl. 10, og vi kom ut til flomstore bekker og vått gress. I dag var det lite sti å følge, så snittfarten ble lav. Myrer, mose, opp og ned tuer og små høydedrag over Merraskaret.
Vi gikk delvis på Karolinerstien i dag, der nesten 3000 soldater under Armfeldts ledelse på tilbaketog til Sverige måtte gi tapt for uvær tidlig i januar 1719.
Jan Halvor prøvde fiskelykken uten hell to ganger i dag. Men myrene disker opp med herlig modne multer. Juni er også blitt veldig glad i multe, og hun spytter endatil ut stilken om hun spiser noen bær som ikke er helt modne! I pausen vår i dag så vi en liten nysgjerrig reinsdyrkalv, som til slutt løp i en stor bue rundt oss.
Da skyene samlet seg i kveldingen,og vi kjente noen regndråper, så satte vi opp teltet i en fei og avsluttet traskingen for i dag. Teltliv er også herlig. Vi fikk en fin kveld med sol og bål.
21 km. Litt regn, men mest sol. Overnattet i telt ved noen småtjern på vei mot Bellingstua.
28.juli 2016 Teltplass – Bellingstua – Veresvatnet
Vi måtte pakke ned vått telt i dag, og turen til Bellingstua var mye lengre enn oppgitt av Nordtrøndelag turistforening. En ung elg løp over myra foran oss, og da ble Juni kjempeivrig! Deretter ble det 5,5 km på asfalt, der vi traff en annen NPL-er, Tine Larsen fra Tromsø, som går fra nord mot sør. Hun har egen blogg med adresse http://www.tinelarsen.org .
I Bellingstua hadde vi lang pause for lading og tørking av fuktig regntøy, ulltøy og sokker. Vi spiste erter og flesk og stekte vafler. Vi var klare for å gå etter tre timer pause innendørs, men da vi sto ferdig påkledde på trammen så begynte regnet å hølje ned! Vi gikk derfor inn igjen og sov litt til regnet gav seg igjen! Først kl. 17.45 kunne vi sette avgårde på dagens hovedetappe.
Nydelig flatt myrterreng med furuer, bjørker, multemyrer og små blinkende tjern og grønne åser. Da klokken nærmet seg 22 slo vi leir i fuktig lende høyt over Veresvatnet. Vi tørket sokker over leirbål i nydelig aftenrød. Turlivet er herlig!
22 km (5,5 km på vei). Sol og styrtregn og sol igjen. Overnattet i telt ovenfor Veresvatnet
29.juli 2016 Veravatnet – Vera – Skjækjerdalshytta
Dette ble en flott og lang dag til fots i fjellet! De trønderske myrene gjør godt for venstre fot med nerveskade, og i dag har jeg gått nesten hele dagen uten stav! Jeg føler meg sterkere, men må jobbe med balansen nede i selve foten, og stramme magen for ikke å «falle» på venstre hofte.
Det var skikkelig kaldt i natt, 5 grader, men det føltes nesten som 0 grader på grunn av fuktigheten fra myra. Vi hadde frokostbål for å varme oss. Det ble 3-4 km på grusvei i Vera, og det liker ikke Juni. Da går det kjempetregt med henne. Jan Halvor prøvde fiskelykken flere ganger i dag også, uten hell. Siste gangen fikk han et ufrivillig bad etter ublidt møte med glatt stein.
Dette har ellers vært kleggens dag, og hver gang jeg stoppet for å plukke multe eller blåbær, var resultatet bitt og røde blodstrimer nedover leggene.
Det var varmt og vakkert da vi gikk inn i Skjækerfjella nasjonalpark, som ble åpnet av Mette-Marit i 2006. Her fikk vi en deilig pause fra de våte myrene, da vi fikk gå på «kongelige» klopper i et par kilometer.
Skjækerdalshytta lå i tett skog, så vi så den først da vi var bare 50 meter fra hytteveggen. Der stod det en øl og litt chips igjen fra de som var her sist- noe som spesielt Jan Halvor satte umåtelig stor pris på!
26,6 km. Varmt, torden i det fjerne, en regnbyge, men mest sol. Overnattet i selvbetjente Skjækerdalshytta DNT-hytte.
30.juli 2016 Skjækjerdalshytta – Lågvassbu – Setertjønnhytta – Lågvassbu
Tidlig opp for kles- og kroppsvask før nest siste etappe av denne turen på langs. Vi bestilte taxi og kjøpte togbilletter sørover i morgentimene.
Det regnet surt nesten hele veien, og jeg følte meg litt rar i toppen i dag. Muligens litt abstinenser nå som det er slutt på mine sterke morfinlignende tramadoltabletter?
Vi kom tidlig frem til den åpne hytta Lågvassbu (fra 1942, restaurert i 1992). Noen unge gutter forlot hytta da vi kom, og gav oss 4 fine ørret som vi hadde til middag. Etter en hvil på hytta jogget vi lettbent uten sekker ned til Norges geografiske midtpunkt. Der hadde vi en fotoseanse før vi fortsatte på svillesti til Setertjønnhytta, der vi provianterte. Vi hadde en rolig kveld med pannekaker og lesing i stearinlysskinn i Låvassbu.
20 km. Surt og regn, opphold med solgløtt om kvelden. Overnattet i den åpne hytta Lågvassbu
31.juli 2016 Lågvassbu – Litl-Gaulstad
Siste dagen er en kort «transportetappe» til veien på Litl-Gaulstad.
Vi satt tørt inne i hytta og leste i bøkene våre imens regnet sippet ute. Til slutt måtte vi ut i regnet, og turen til Litl-Gaulstad ble en våt og kald fornøyelse over glatte bergsva, gjennom skog og over myr. Lavt skydekke med tåke var følgesvenner. Vi satte opp teltet ved veien, der taxi skal hente oss i morgen kl. 06 og kjøre oss til toget i Steinkjer.
9, 5 km. Tett tåke og kaldt regn. Overnattet i telt ved veien på Litl-Gaulstad.
Turen videre gikk til en halv dag som turister i Trondheim, før tog videre til Røros. Der feiret vi 312 km på langs med en natt på hotell, champagne og lekker middag. Neste dag dro Jan Halvor tidlig med buss og båt over Femunden for å hente bilen på Jonasvollen.
Harde fakta:
312 km
Når: 17.-31.juli 2016
Hvordan: Til fots med telt
Hvem: Inger Karin, Jan Halvor og Juni
INKATUR 