Norge på langs i 2024. Ny rute i nord!

I sommer har jeg gått fottur langs en alternativ rute for Norge på langs som kan erstatte skituren mellom Nikkaluokta og Frihetsli, som er beskrevet i turboka «Norgesturen» (Jæren Forlag, 2020). Turen gikk mellom Hellmobotn i sør og Kilpis i nord, og vi traff flere hyggelige vandrere på langtur. Noen var på vei mot Kautokeino langs Nordkalottruta, mens andre gikk Nordlandsruta i etapper. Og jammen traff vi også et ungt par, en sprek trønderjente og entusiastiske Laila som alle gikk Norge på langs fra Lindesnes mot Nordkapp!

På vei mot Vuomahytta i Indre Troms

Ruta: Etappene er beskrevet fra nord mot sør, men kan selvfølgelig også gås andre retningen. Vi gikk flere doble etapper, men det anbefales absolutt ikke! Terrenget er krevende og hyttene er trivelige, så nyt heller å ha god tid de turdagene der målet er nært. Noen av etappene mellom turistforeningshyttene er temmelig lange, så du vil få nok av anledninger til å bli skikkelig sliten av kalde vad, bratte steinurer, våte myrer og dryge bakker. Lengst i nord følger du Nordkalottruta, og i sør går du langs Nordlandsruta. Du kan finne mer informasjon og GPX-spor for Nordlandsruta på nettsiden til DNT (www.dnt.no/turtips/anbefalte-turer/nordlandsruta/). Merk at kilometerangivelser er feil (for kort) på enkelte av etappene i turbeskrivelsene. Du trenger ikke å avslutte turen i Hellmobotn, men gå videre inn i Padjelanta nasjonalpark til hytta Vaisaluokta, og følge beskrivelsene derfra videre som i turboka «Norgesturen».

Om du har med telt, kan du korte ned de lengste etappene. Vi bruker et lettvektstelt fra Helsport.

Utstyr: Det kan være en fordel å ha med et lett telt, slik at du kan dele opp de lengste etappene. Les mer om pakking og utstyr i «Norgesturen».

Proviant: Det er ikke matlager på hyttene, så enten må du planlegge godt og bære tungt i begynnelsen av turen, eller du kan ta kontakt med en turistforening og høre om du kan få hjelp til å frakte inn en depotpakke til en av hyttene. Ellers er det butikk i Kilpis og på Riksgränsen (ICA), så der kan du proviantere. Les tips om planlegging av mat til langtur i «Norgesturen».

En matbit og myggbål utenfor Ole Nergaardbua i Øvre Dividal nasjonalpark.

Hele langturen går langs merket rute, både langs Nordkalottruta og Nordlandsruta.

Lengde: Totalt er turen på nesten 400 km fordelt over 21 dager. Om du vil dele opp langturen, anbefaler jeg at du deler turen i to. Kilpis til Riksgränsen (10 dager, 194 km) og Riksgränsen til Hellmobotn (11 dager, 204 km). Det kan være lurt å legge inn en hviledag eller to på langturen, også i tilfelle vær og vind gjør det uforsvarlig å gå på tur en dag. Det kan nemlig hende også om sommeren!

Mellom Cunojavrihytta og Caihnavaggihytta.

Transport: Du kommer deg til/fra Kilpis med buss fra Tromsø. Du kan ta tog fra Narvik til/fra Riksgränsen eller Katterat. Det går buss mellom Bodø og Drag, der du tar hurtigbåt til Hellmobotn. Merk at båten bare går i helgene i sommerhalvåret. Bruk gjerne nasjonal transportplanlegger entur.no for å finne rute og billetter.

Dag 1: Kilpis – Treriksrøysa – Goldahytta 14 km

Treriksrøysa markerer grensen mellom Norge, Finland og Sverige, og er Sveriges nordligste punkt og Finlands vestligste punkt.

Turen starter på p-plass like over grensen til Finland, og går gjennom Malla naturreservat som ligger nordvest for innsjøen Kilpisjärvi. Området ble fredet allerede i 1916 og er et av Finlands eldste verneområder. Dette hindret likevel ikke tyske tropper fra å bruke Malla som en del av forsvarslinjen under annen verdenskrig i årene 1944-1945. Langs stien ser vi fremdeles spor etter krigsmateriell og en steinbu. Stien er en del av Nordkalottruta (Kalottireitti på finsk). Den er merket med lave trestolper med oransje farge øverst, og så lenge vi er i naturreservatet må vi holde oss på stien. Like før vi kommer til treriksrøysa passerer vi en finsk liten stue der det er mulig å overnatte, Kuohkimajärvi. Treriksrøysa mellom Norge, Finland og Sverige ble bygget i betong i 1926, mens hjertesteinene på toppen av røysa er fra 1897 (Norge), 1901 (Sverige) og 1926 (Finland). Ta gjerne turen rundt røysa for å besøke tre land samtidig! Goldahytta ligger kun tre kilometer fra treriksrøysa. I dag treffer vi et ungt, sprekt par som er på vei mot Nordkapp og går Norge på langs.

5-6 timer med pauser. Merket med lave trestolper i Finland og med røde t-er i Norge.

Den finske koia Kuohkimajärvi står åpen for en rast eller overnatting.

Dag 2: Goldahytta-Gappohytta 12,5 km

Tord og Kristina var med oss på turen til Goldahytta fra Kilpis

I Goldahytta har vi hyggelig selskap av hyttetilsynet, som har båret inn utstyr til «Goldafest» som skal arrangeres med levende musikk, teltleir og bålkos helgen etter at vi er her. Vi har med oss både god middag og egg, bacon og polarbrød til turfrokost på den ubetjente hytta. Ingen av de norske hyttene nord for Trøndelag har proviantlager. Turen videre er lettgått og går over myr med klopper. Gappohyttene ligger åpent og fritt tett inntil svenskegrensen, og tilhører Troms turlag. I 2008 ble det bygget et eget hundeanneks der vandrere med hunder er velkomne. Om vinteren kan du treffe turfølger med hundespann her. Alle hyttene til Troms turlag er låst med DNT-nøkkel, så den må du huske å ha med deg på turen.

4 – 5 timer med pauser. Merket med røde T-er.

Grenserøys nummer 294 mellom Norge og Sverige ble satt opp i 1764, mens kong Fredrik 5. regjerte over Danmark-Norge. Derfor er hans monogram hugget inn i hjertesteinen på norsk side av grenserøysa.

Dag 3: Gappohytta- Rostahytta 19,2 km

Turen følger T-merket sti inn i Sverige ved grenserøys 292A og inn igjen i Norge ved grenserøys 291. Grensen mellom Norge og Sverige er på hele 1630 kilometer, og er en av de lengste i Europa. Det er satt opp 642 grenserøyser basert på grensetraktaten av 1751 (Strømstadtraktaten) mellom Danmark-Norge og Sverige. Den første oppgangen av riksgrensen mellom landene ble foretatt i perioden 1752-1766. Riksøysene har en hjertestein på toppen nøyaktig der grensen går, og på denne stienen er det hugget inn nummer på røysa, årstall og monogram til kongen som regjerte da røysa ble satt opp med en krone øverst.

Videre går turen gjennom den vakre Isdalen, og ned til hyttetunet i Rostadalen. Jubileumshytta (2007) har solcellestrøm til belysning og USB-lading. Det er mulig å reservere plasser på forhånd i alle hyttene til Troms turlag, men du kan også komme uten forhåndsreservasjon.

7-8 timer med pauser. Merket med røde T-er.

Rostahyttene og Rostaelva i Indre Troms

Dag 4: Rostahytta-Dærtahytta 16 km

Turen går gjennom et vakkert fjellområde sørover og inn i Øvre Dividal nasjonalpark (1971). Det er flott utsyn fra det høyeste fjellområdet på omtrent 1000 meter over havet. På kartet heter det Buossir, som visstnok betyr «sint kjerring» og viser til at vi er i et værhardt område. Det er ganske steinete på toppen og nedover det siste stykket mot hyttene.

Vi sover i den trivelige gulmalte Dærtastua, som er tjoret til bakken som en ekstra sikkerhet i vind og vær. Vi leser i hytteboka at det er observert bjørn som har passert like nedenfor hyttene. Det er nok større sjanse for at vi får se og høre en fjellrype eller to, og om vi er riktig heldige kan vi se jerven på let etter mat i nasjonalparken.

6-7 timer med pauser. Merket med røde T-er.

Mellom Rostahytta og Dærtahytta.

Dag 5: Dærtahytta-Dividalshytta 24 km

Det er lurt å starte tidlig om morgenen på turen videre, da vi har en lang turdag foran oss og gjerne vil komme frem før det mørkner. I fra midten av august merkes det at dagene er kortere enn i juni og juli når midnattssola skinner døgnet rundt. Vi følger fremdeles Nordkalottruta. Samiske stedsnavn og spor av gamle reingjerder bygd av bjørk viser at områdene i nasjonalparken er brukt av samene i generasjoner. I juli samles flere familier ved sommerboplassen ved Cievccasjavre for å hjelpe hverandre med kalvemerking. Etter mange timer på tur kommer vi ned i det frodige bjørkebeltet igjen, og kan nyte en rødmende solnedgang over de to Dividalshyttene.

9-11 timer med pauser. Merket med røde T-er.

Kveldskos med lesestund i sofaen i Dividalshytta. Om du ikke prioriterer å bære med deg din egen bok på turen, så finner du oftest noe å lese i bokhylla på hytta.

Ole Nergaardbua er en åpen koie med sengeplass til to. Du finner den langs stien en liten avstikker fra ruta mellom Dividalshytta og Vuomahytta i Øvre Dividal nasjonalpark.

Dag 6: Dividalshytta – Vuomahytta 19,5 km

Vidunderlig vakre Anjavassdalen! Etter at vi har gått over Dividalselva på helårsbro stiger vi bratt opp gjennom frodig furuskog med spredte bjørketrær. Nedenfor oss bruser Anjavasselva, som vi snart får utsyn over. Inni skogen treffer vi flere reinsdyr som løper vekk når vi nærmer oss. Tørre kjuker pynter opp døde bjørkestammer, og søte blåbær frister til mange stopp oppover mot den fine Vuomahytta.

6-8 timer med pauser. Merket med røde T-er.

Stien går langs den fortryllende Anjavasselva mellom Dividalshytta og Vuomahytta.

Herlig utsikt fra den lyse sofakroken i Vuomahytta
Hyggelig hyttetilsyn Bjørn, Ada og Ronny på Vuoma forteller om eventyrlig fiskefangst i området og byr oss hyttegjester på vafler med nyrørt blåbærsyltetøy.

Dag 7: Vuomahytta-Gaskashytta 17,5 km

Nydelig sommerdag i nord! Turen fortsetter innover dalen nedenfor fjellet Doaresoaivi (1205 moh), over et steinete fjellområde og ned gjennom Gaskkasvaggi. Navnene på de fleste fjelltopper, daler og vann her i området er på samisk, og beskriver landskapet mye mer utførlig enn våre norske navn. Eksempelvis så betyr doares tverr og oaivi en rund fjelltopp (eller egentlig hode), mens gaskka betyr mellom og vaggi er en u-formet dal.

6-7 timer med pauser. Merket med røde T-er.

Når været er varmt er det herlig med lange pauser med strømpetørk. Legg deg på liggeunderlaget og få den beste fjellfølelsen!
Fjellbjørkemålerlarvene (også kalt lauvmakk) har spist seg gode og mette og gjort skade på bjørkeskogen rundt Gaskashytta.
Gaskashyttene ligger vakkert på en tørr mo over Altevatnet.
Den beste fjellmiddagen er selvfisket ørret!

Dag 8: Gaskas-Altevasshytta 12,3 km

Lettgått tur langs Altevatnet og på klopper over våte myrer med fjellets gull, multe! Altevasshytta ligger høyt oppe i lia bak et hyttefelt. Hytta ligger kun hundre meter fra bilvei og parkering, og er låst med kodelås som du får når du bestiller plass i hytta.

Ca. 4,5-5 timer med pauser. Merket med røde T-er.

Ta av deg ryggsekken og smak på fjellets gule gull: Solmodne multer!
Skrubbær kan ikke spises, men de er dekorative og lyser opp store tepper av bakken i fjellet.

Dag 9: Altevasshytta-Lappjordhytta 25 km

Lang, men ganske lettgått tur først ned til demningen i enden av Altevatnet og deretter videre på traktorvei i flere kilometer. Elva Salvvasjohka (johka betyr elv på nord-samisk) vades og vi går inn i Láirevággi og kommer inn i Rohkunborri nasjonalpark (2011). Vad over Riksujohka før jevn stigning oppover og til slutt ganske bratt ned i frodig terreng til Lappjordhytta.

10-11 timer med pauser og vad. Merket med røde T-er.

Prærieaktig terreng mellom Altevasshytta og Lappjordhytta.
Her vokser de søteste blåbær, så jeg går med konstant blå tenner på turen!
Salvasjohka skal vades, og vi må av med sko og på med crocs.
Mange reinsdyr i Láirevággi, der det er en sommerbosetning for reinsamer.
Høyt oppe på fjellet før vi starter på nedstigningen mot Lappjordhytta. Under skylaget ligger den enorme innsjøen Torneträsk.

Dag 10:

Del 1 Lappjordhytta-Pålnostugan-E10 11 km.

Del 2 E10 – Riksgränsen ca. 23 km eller buss

Turen fortsetter bratt ned til grenserøys nr 272 og går gjennom et litt kronglete terreng opp og ned små hauger. Det er tett bevokst med store bregner og andre grønne vekster under bjørketrærne. Over steinete urer og våte myrer er det lagt ut klopper, som heter spångar på svensk. Vi passerer den vesle svenske Pålnostugan som ligger helt nede ved innsjøen Torneträsk. Den siste delen av turen er mer lettgått frem til europavei 10. Vi venter i veikanten på buss nr. 91 som tar oss med til Riksgränsen, der vi handler på ICA. Det er også mulig å følge rallarveien til fots til Riksgränsen. Du kan overnatte på hotell her, om du vil ha en behagelig natt med alle fasiliteter. Se https://riksgransen.se.

Monogrammet til kong Adolf Fredrik på svensk side av grenserøys nr. 272 fra 1763.

Broene i Sverige er solide. Det er länsstyrelsen (fylkene) som har ansvar for å tilrettelegge og sette opp broer langs turstiene.
Stien går delvis langs innsjøen Torneträsk.

Dag 11: Riksgränsen-Bjørnfjell-Vokterboligen 12,5 km

Ofotbanen mellom Narvik og riksgrensen til Sverige ble åpnet i 1902, og er i dag tilknyttet det svenske jernbanenettet videre over fjellet forbi Abisko og hele veien til Østersjøen. Malmbanan heter jernbanestrekket videre til Kiruna, og hver dag kjører 10-12 lange og tunge malmtog fra gruvene i Kiruna til utskipningshavnen i Narvik. Godstog med varer på vei nordover følger jernbanelinjene fra Oslo gjennom Sverige . Nesten 90 prosent av dagligvareforsyningen til Nord-Norge går med tog via Narvik. Vi følger rallarveien som nå er blitt en kulturhistorisk vandringsvei som ender i Rombaksbotn. Lettgått og fint på en smal grusvei. Vokterboligen tilhører DNT Narvik, og ligger solfylt og idyllisk til nedenfor Ofotbanen, med praktfull utsikt over Rombaksfjorden og fjellene rundt. Det er en gammelt hus fra 1898, som i dag har både innlagt strøm, vann, dusj og badstu. Det er tolv sengeplasser i huset, som leies ut til private og grupper. Husk å reservere plass på forhånd.

Reinfann er en flerårig urt som voser vilt. I tidligere tider ble blader og blomster brukt som krydder i øl og dram, og til å farge garn og stoff. Tørket reinfann ble også lagt i madrasser og klesskap som insektmiddel for å holde lopper og lus vekke.

Vi har utsikt over dalen til Katterat stasjon fra Vokterboligen og kan se de lange malmtogene som frakter det svarte gullet nedover Ofotbanen til Narvik.

Dag 12: Vokterboligen-Katterat-Hunddalshytta 13,5 km

Inn i de vakre Narvikfjella! Lettgått tur som går på rallarveien til Katterat stasjon og deretter innover Sørdalen på anleggsvei til en demning som ligger omtrent en kilometer fra Hunddalshytta. Langs rallarveien henger det mange informasjonstavler som forteller historien fra området fra byggingen av Ofotbanen til krigshandlingene under annen verdenskrig og storflommen i 1959. Veldig spennende!

3,5 – 4 timer med pauser.

På broen over Hunddalselva før oppstigningen til Katterat stasjon.
Regnet plasket ned da vi gikk på anleggsveien innover Sørdalen.
Hunddalshyttene liggeri de vakre Narvikfjella under blant annet fjellene Vomtinden (1494 moh.) og Gahpercohkka (1477 moh. og betyr «fjellet med hette av tåke eller snø» på nord-samisk)

Dag 13: Hunddalshytta-Oallavagge-Cunojávrihytta 20 km

Vakkert- vakrere- vakrest! En lykkelig turdag gjennom fagre daler under spisse fjell med blåhvite breer og langs irrgrønne smeltevannselver og innsjøer. Innover den golde dalen Oallavággi (som betyr hovedløp-dalen eller hovedveien mellom nord og sør) går merkingen på vestsiden av vannene inntil vi nærmer oss rastebua Oallavággi, som er et fint sted å ha pause innendørs. Det er et bredt og kaldt vad like før vi kommer frem til rastebua. Videre går turen jevnt nedover og byr på flott utsikt over breer, fjell, innsjøer og elver. Det bugner av multer og blåbær like ved siden av stien. En spennende gyngebro over elva Sealggajohka like før du kommer til tunet med Cunojávrihyttene.

9-10 timer med pauser. Merket med røde T-er.

De praktfulle Narvikfjella
Rypemor med fem halvstore unger på tur langs T-merket rute i Oallavagge.
Den fine nødbua Oallavagge ble bygget i 2023 og har senger og vedovn. Vi spiser lunsjen vår inni hytta før vi fortsetter turen.

Det er kommet helikopterlass med ny vedforsyning til Cunojavrihytta, og vi hjelper til med å bære veden inn og lø den i fine stabler i uthuset. Dugnad er sosialt og hyggelig!
Kveldsstemning på Cunojavri, som ligger bare fire kilometer fra den svenske turisthytta Unna Allakasstugan.

Dag 14: Cunojávrihytta – Cáihnavággihytta 12,6 km

Jevnt og lettgått terreng i en åpen dal, og siden stiger vi jevnt oppover til hyttene som ligger 1008 meter over havet. Det er ingen mobildekning på denne hytta, som ligger langt inni fjellene. På ut.no kan du lese detaljer om de enkelte hyttene du besøker, og der vil det være opplyst om hytta har solcellestrøm, hvor du finner drikkevann og om det er mobildekning.

4-5 timer med pauser. Merket med røde T-er.

Vi steingår Gallanjohka. Da er det godt å ha staver til å holde balansen med.
Der oppe ligger hyttene! Jevn stigning oppover Caihnavaggi, som betyr hakkespettdalen på nord-samisk. Gleder meg til å komme frem, da jeg ikke er i form denne dagen.
Utsikten fra stua i hytta i Cáihnavággi. Turen fortsetter opp i skaret bak det isblå brevannet.

Dag 15: Cáihnavaggi-Gautelishytta 12,8 km

Denne etappen er ganske tung å gå, selv om det er kort. Steinsletter og store bratte urer. Vi må klatre og balansere over steinene i den kraftige vinden. Jeg er syk på denne etappen, og svimler og sliter meg gjennom det jeg døper «Vetlahelvete». Men det er vakkert også, og geologisk veldig spennende med alle de ulike formene, fargene og mønstrene på de ulike bergartene. Ganske tungt å gå på den andre siden av skaret og ned til Gautelishyttene også.

4- 5 timer med pauser. Merket med røde T-er.

Jan Halvor snakker med en kar som følger langruta E1 og er på vei nordover.
Gautelishytta har badstu og ligger ved det regulerte Gautelisvatnet.
Laila Vangen går Norge på langs og har fått påfyll av mat fra en depotkasse som ble fraktet inn hit av DNT Narvik. Nå inviterer hun oss til å spise vaffel-pannekaker! Det blir en hyggelig prat med henne og en sveitsisk-svensk gutt som følger Nordkalottruta, og jeg deler råd fra min egen tur på langs i 2018. Følg henne gjerne på facebook.

Dag 16: Gautelishytta-Skoaddejávre 19 km

Turen er lengre enn det som er oppgitt på kartet, da det arbeides med utbedringer av demningen i nordenden av Gautelisvatnet (2022-2025) og er ferdselsforbud her. Ny rute er merket med rødmalte trestolper og går i en bue nordover mot Kobbvatnet og inn på anleggsveien tilbake til der stien fortsetter mot Skoaddajavre. Det er flere vad langs ruta i dag, noen kan nok steingås om vannstanden er lav. Terrenget er ganske goldt med mange fjellknatter og små dalsøkk som krever litt ekstra energi for hver kilometer som gås, men det er enkelt å finne frem. Jeg er fremdeles ikke frisk, så det går ikke så fort med oss. Vi ser en fin hare som er i ferd med å skifte farge fra brungrå til hvit nå seint på sommeren. På hytta treffer vi Tor fra Bodø og Maaike fra Nederland som følger Nordkalottruta. Det er ganske internasjonalt i fjellene i nord, og mange vandrer på tur alene.

7-8 timer med pauser. Merket med røde T-er og rødmalte trestolper.

Stormhimmel over Narvikfjella

En liten nøttepause for påfyll av energi før vi går opp til anleggsveien.

Dag 17: Skoaddejávre-Sitashytta 20,5 km

Grensetur! Turen i dag går først i flott høyfjellsterreng med vidt utsyn før vi går bratt ned fra fjellet til en anleggsvei som først går inn i Sverige før vi går et lite stykke til i Norge mot Tjårdavatnet. Nytt gult grenseskilt viser at vi går inn igjen i Sverige før vi på nytt kommer inn i Norge like før vi kommer frem til Sitashytta. En ørn svever over oss en stund imens vi trasker på grusveien. Sitashyttene ligger vakkert inntil innsjøen Sitasjaure, som er blågrønn i fargen i dag. I lillehytta ligger det en syk tysker, som er på virkelig langtur. Han startet turen sin i Flensburg og skal følge E1 helt til Nordkapp når han blir frisk igjen. Vi får gjensyn med vår finske unge venn Topi, som vandrer lett og langt med lave sko og svært liten ryggsekk langs Nordkalottruta.

6-7 timer med pauser.

Flott utsyn i høyden.

Mange kilometer langs anleggsvei både i Norge og i Sverige i dag.
Geiteramsen er nesten avblomstret, og i bakgrunnen skimtes nydelige Tjårdavatnet.
Sitashytta ligger ved siden av anleggsveien. Vi treffer en kar som har parkert bilen ved Tjårdavatnet og syklet til hytta.

Dag 18: Sitashytta-Baugebua-Paurohytta 23 km

En våt dag på tur, og perfekt med en nødbu hvor vi kan spise nisten vår innendørs og tørke oss litt underveis. Vi går først temmelig bratt opp fra Sitasjaure og så jevnt nedover til Baugevatnet, som vi følger helt til endes til Baugebua. Der treffer vi Silje og Rolf som går Nordlandsruta i etapper og skal avslutte turen i morgen. De gir oss både kjeks, drytech-grøt, supper og en liten kartong med rødvin. Snille fjellfolk, altså! Det passer veldig bra med litt ekstra mat, for proviantposene våre er blitt ganske lette. Etter en hvil i nødbua krysser vi elva på bro og går oppover fjellet og inn i Sverige igjen. Nedover mot Båvrojávrre går vi inn i Norge og sola hilser oss velkommen til hytta.

7-9 timer med pauser.

Stien går ned til Baugevatnet og følger vatnet i lettgått terreng helt inn til Baugebua.
Baugebua byr på varme på flere plan!
Inn i Sverige igjen!
Fager kveldssol smiler over Båvrojávrre når vi nærmer oss Paurohytta.
Paurohytta med de flotte breene i bakgrunnen.

Dag 19: Paurohytta-Røysvatnhytta 29,1 km

Lang og fin dag på tur i fjellheimen! Vi starter med følge stien ut på en smal tange og over en solid ny bro som går over sundet. Videre litt kronglete terreng frem til neste bro over elva Noajdejohka. Forbi en ny grenserøys fra 2021 og inn i Sverige, der merkingen til tider er litt sparsom. Et langt, men enkelt vad over Marggojåhkå, der vi setter opp teltet og har en lang lunsjpause. Det er godt å få en god hvil i ly for vind og vær på lange dagsetapper. Vi treffer en ung og sprek trønderjente som går Norge på langs alene med en stor og tung sekk. Videre over mo og myr med solmodne blåbær og små flokker med reinsdyr, før vi starter på den dryge oppstigningen til Svartajavri og videre opp i høyden til Røysvatnhytta. Solen er i ferd med å gå ned når vi ankommer hytta som ligger ved elva mellom Bjørnvatnet og Røysvatnet. Et par fra Bergen/Bardufoss som går Nordlandsruta har fyrt opp i badstua, og vi skynder oss inn og nyter restvarmen og får vasket oss litt i det iskalde elvevatnet.

9-11 timer med pauser. Merket med røde T-er i Norge og med oransje maling på parvise steiner i Sverige.

Vi følger T-merket sti ut på en smal tange. Paurohyttene ses til venstre i bildet.
To solide broer bygget i henholdsvis 2019 og 2020.
En ny riksrøys fra 2021 med monogrammet til vår norske kong Harald 5. Svenske kong Carl 16. Gustaf sitt monogram er på den andre siden av hjertesteinen.
Et langt, men enkelt vad med crocs og en stav hver til støtte. Sko og sokker ligger i ryggsekkene.
Spor etter reinsdyr.

Spor etter reinsdyr i sanden langs det lange vannet Skuoganjavri.

Røysvatnhyttene har vedfyrt badstue. Luksus!

Dag 20: Røysvatn- teltplass ved elva Valldajåhkå 26 km (+ evt. videre til Vaisaluokta ca. 33 km)

Første del av turen går gjennom et forrevent landskap med store steinblokker, små tverrdaler og bekkejuv. Merkingen er litt dårlig, slik at vi flere ganger mister stien. Små nødlinger og oppreiste steinheller hist og her forsvinner lett selv om sikten er grei. Det er flere vad på etappen, og noen av dem kan være krevende etter nedbør eller snøsmelting. Elvene er strie, men heldigvis ganske grunne. Som regel er det best å kryssene elvene der det er merket, så se etter røde T-er på hver side av elven. Senere blir det mye bedre merking med tydelige varder, og går gjennom et karrig fjellområde med lite vegetasjon. I den lange dalen nedenfor fjellet Skájdevárre er det lettgått, men langt. Her treffer vi den eneste andre fotturisten på dagens etappe, en tysk jente som går Nordlandsruta. Vi skremmer opp flere rypekull på turen, spesielt på slutten av dagen når vi går over de våte myrene ved elva Valldajåhka. Mye multer å kose seg med i farta underveis.

10- 12 timer med pauser, vading og leting etter merking gjør denne dagen lang. Norsk merking med røde T-er også i den delen av turen som går i Sverige, men noe sparsomt.

Første vad unnagjort, og vi tar oss en kaffekopp og noen kjeks før vi går videre.
Karrig landskap, men her oppe i skaret øst for Jiegnjajávrasj er heldigvis merkingen god.
Mesteparten av dagens tur går i Sverige, men merkingen er røde norske T-er.
Et enkelt vad over Skádjejåhkå.

Dag 21: Telplass Valldajåhkå – Nuortakrågge- Hellmobotn 15 km

Vi har sovet i telt på en fin flat og grønn lyngmo langs elva Valldajåhkå, som svinger seg rolig nedover mot Válddajávrre og grensen til Norge. Værmeldingen fra sist vi hadde mobildekning meldte stormstyrke i vindkastene og mye nedbør, så vi er ivrige etter å komme oss ned fra fjellet mot Hellmobotn. Vi finner tilflukt for vind og vær inni den flotte jordgamma Nuortakrågge i noen timer, der det også er mulig å overnatte, fyre i vedovnen og lage seg mat på gasskoketopp. Når vi ser at vinden blåser vannet i fossene oppover i nordeuropas største juv, vurderer vi det som for farlig å gå ut på det kjente og populære utsiktspunktet og fotomotivet «Kanonen». Vi var utpå fjellutspringet da jeg gikk Norge på langs, og har bilder fra den luftige opplevelsen i solnedgang. Se i boka»Norgesturen» (Jæren forlag, 2020). Jan Halvor puster lettet ut, for han liker ikke at jeg skal posere ute på kanten av fjellet … Vinden river og sliter i oss når vi kommer i åpent lende, så vi går med staver for å bli stødigere. Naturen i dalen er mektig, og stien er fint tilrettelagt og sikret med kjetting og klopper der det er nødvendig. Vi setter opp telt nede på en lun furumo i Hellmobotn, for båten går ikke ut av Hellmofjorden før i morgen. Det er mobildekning nede ved sommerhusene innerst i fjorden, og du bør absolutt bestille plass på båten på forhånd.

3-4 timer med pauser. Svensk merking med oransje merker på parvise steiner på hver side av stien frem til grensen, der det er merket nesten litt for mye med røde store T-er og malingsflekker på store steiner og rett på fjellet.

Fine klopper over myrene i Sverige. Her er vi like ved grensen til Norge.

Gammene Nuortakrågge eies av Hellmobotn grunneierlag. Dette er boliggammen, i tillegg er det en mindre sikringsgamme og toalett her øverst i dalen bak den kjente steinformasjonen «kanonen».
Vi har en lang og god pause innenfor veggene til jordgamma, som stenger vind og regn ute så effektivt at vi ikke kan høre været.
Fossene blåser oppover i vinden.
Det er temmelig bratt ned til Hellmobotn (Vuodnabahta) og stien veksler fra glatte svaberg til tråkk i myr og små skogsholt. god tilrettelegging av stien med kjetting og steinklopper med bremseplanker på barfjellet.

Søte store tyttebær vokser langs stien i dalbunnen.
Siste natt på tur sover vi mykt og lunt i furuskogen i Hellmobotn.

Fotturen mellom Hellmobotn og Kilpis er markert i kartet med rødfarge.

2 kommentarer Legg til din

  1. Ronny B. Jensen sin avatar Ronny B. Jensen sier:

    Hei hyggelig lesing dette! Trivelig å møte dere på Vuoma. Ser ut som dokker har hatt en fantastisk tur videre. Hils mannen. Hilsen Ronny

    Likt av 1 person

    1. inkatur sin avatar inkatur sier:

      Hyggelig å høre fra deg! Vi hadde en superfin tur, og kommer gjerne tilbake til Vuoma en gang. Mannen hilser tilbake!

      Liker

Legg igjen et svar til Ronny B. Jensen Avbryt svar