Nikkaluokta – Dividalen

 

IMG_9024
Lager egne spor mellom Geavdnavatnet og Altevatnet. Nasjonalparken Rohkunborri bak oss.

Fantastisk vintereventyr nord for polarsirkelen! Denne skituren var også begynnelse på tredje og siste del av mitt Norge på langs-prosjekt. Vi startet i Nikkaluokta i Sverige, for jeg har alltid hatt lyst til å oppleve de majestetiske fjellene i Abisko i Sverige. Første del av turen gikk dermed langs vintermerkede løyper, mens andre del av turen hadde mer ekspedisjonspreg og krevde  navigering og flere risikovurderinger.  Siden vi går på tur med telt, så er vi fri til å lage våre egne ruter, og denne gangen hadde jeg bare brukt kartet da jeg planla turen mellom Abisko og Øvre Dividalen i Indre Troms. Da passet det bra at vi fikk turens beste vær med sol og god sikt da vi gikk over den store innsjøen Torneträsk og innover dalføret mot norskegrensen og nasjonalparken Rohkunborri. Så vakkert det er her i nord!

 

 

IMG_8846
Abisko i Sverige. Vi følger vintermerkingen nordover fra Sälka mot Tjätkapasset

 

 

 

 

 

IMG_8780
Snøscooterbussen mellom Nikkaluokta og Kebnekaise

 

Snøscooterled

Fredag 6.april 2018 Nikkaluokta – Kebnekaise Fjällstation

Turen startet morgenen før, med fly fra Stavanger via Oslo til Evenes. Derfra var det flybuss til Narvik, der vi handlet vintergass og bensin i en sportsbutikk. Bagasjen vår består av ski, pulk og to ryggsekker. Jeg tøflet rundt på crocs for å unngå å få gnagsår i skistøvlene allerede før skituren er begynt. Etter noen timer på togstasjonen i Narvik hadde vi en flott togtur på malmbanen over fjellet til Kiruna i Sverige. Så var det en siste liten busstur inn til sentrum, og 10 minutters gange til Spis Vandrerhjem. Vi tok følge med tre bodøværinger som skal gå samme skitur gjennom Abisko som oss.

Kiruna har lav trehusbebyggelse og er veldig preget av gruvedriften. Byen ligger i svensk Lappland, har 23 000 innbyggere og er bygget rundt rike jernmalmforekomster. Jernmalmen er både byens lykke og ulykke, da nettet av gruveganger og skrøpelig fjell har underminert grunnen under sentrum. Synkehull, andre farlige hull og ustabilitet har gjort at alle byens 3000 bygninger skal fraflyttes eller rives innen 2030. Flyttingen startet i 2017.

Vi kjøpte nybakt brød i bakeriet til vandrerhjemmet, som vi nøt til frokost sammen med ferskpresset juice, «gott smør» og hvitost. Deretter pakket vi ferdig og dro med oss pulken ned til buss-stasjonen, for å ta bussen til startsted for skituren i Nikkaluokta. Vi fulgte «scooterleden», og nøt solstrålene i den kalde vinden. Vinterføret var deilig, og det var jevn stigning innover i fjellet. Vi ble forbipassert av «scooterbussen», der det var installert benker i sleden til skituristene . Om vinteren er det faste avganger med scooter mellom Nikkaluokta og Kebnekaise Fjellstasjon.

Jan Halvor slet litt med tung pulk i dag, og med økende vind var det deilig å ankomme fjellstasjonen og ta en pause innendørs før vår første natt i telt. Vi ladet mobiler og kamera imens vi ventet på middagsservering. Herlig ovnsbakt laks med potetmos, og sprøstekt grønnkål og rotgrønnsaker stod på menyen. Brød med karamellisert smør var også godt.

Ute var det blåst opp enda mer da vi var klare for vintertelting, så vi følte at vi virkelig var på vinterekspedisjon da vi satte opp teltet i kraftig vind og vill snøføyke. Vi bygget en høy snømur rundt hele teltet før vi la oss, og var glade for at vi har dobbel teltstang midt i teltet. Vinden ute gav mye blafring i teltduken gjennom natten, men lyden ble godt dempet da vi sov godt innpakket i våre varme vintersoveposer.

21,1 km. Sol, overskyet og økende vind om kvelden. Overnattet i telt ved Kebnekaise Fjellstasjon.

 

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

 

 

 

IMG_8804
Kebnekaisealpene

 

 

Vind fra alle kanter!

Lørdag 7.april 2018 Kebnekaise Fjällstation – Singistugorna – Sälka Fjällstuga

Om sikten var god i dag ville vi fått flott utsyn mot Sveriges høyeste fjell Kebnekaise på 2117 moh. Værgudene var imidlertid ikke på vår side, og bød heller på vekslende vær med tåkedis, snødrev, vind og føyke. Solen glimtet også innom, men ikke nok til å fordrive tåkedottene som hang over alle de majestetiske fjelltoppene i området.

I dag kjente jeg på begynnende gnagsår, men følte meg ellers fremdeles ganske energisk. Jan Halvor var sliten, og hadde sovet lite i blesten i natt. På vei mot Singi hadde vi en god liten pause med smørbrød og kakao. Før nedrenningen mot turisthyttene fikk vi også et herlig gjensyn med en reinsdyrflokk som beitet på avblåste fjellnabber. Inne i Singistugorna skiftet jeg compeed på hælene, og vi spiste nudler med suppe, og avsluttet med rykende varm kaffe og litt sjokolade. Stugvården kom inn i hytta og registrerte alle gjestene idet vi var klare for å gå videre. Som medlemmer i DNT slipper vi å betale for dagsbesøk i Svenska Turistforeningens hytter. Men det fant vi ut først senere i dag, så derfor snek vi oss  raskt ut og innom utedoen imens stugvården holdt på med registreringen…

Det var nydelig vinterlys da vi forlot «stugorna», men etter hvert økte vinden. Vi strevde oss oppover og gjennom et forblåst område med lite snø, og spesielt de siste 8 kilometerne ble krevende og kalde. Iskald vind fra alle kanter, og smerten rev i nesen! På med skinnlue utenpå ull-luen, og hette utenpå der igjen. Ullskjerf og snøbriller gjorde at bare en bitteliten del av nesen tittet rød og vindslipt frem midt i ansiktet!

På Sälka ble vi ønsket varmt velkommen av stugvårdene, som bød på varm toddy og kunne informere om at badstuen var klar. Vi var ikke så interesserte i badstue, men jeg har ellers inntrykk av at dette er en viktig del av fjellturen for svenskene. De er nok mye renere enn oss nordmenn, som gjerne heller samler på litt skitt og fett som isolasjon rundt kroppen på vintertur! Vi bestemte oss for å sove inne i natt, da Jan Halvor sårt trengte en god natts søvn. Jeg var nok mer skeptisk, da jeg stort sett sover bedre på mitt gode liggeunderlag i teltet enn i sovesaler med dårlige madrasser, snorking og andre mer eller mindre naturlige lyder fra andre gjester. Vi fikk køye ved siden av et tysk par, som var veldig tissetrengte midt på natten, så jeg våknet av hodelyktlys og hvisking to ganger i løpet av natten.

Det er spennende å oppleve hvordan de svenske turisthyttene virker sammenlignet med de norske. Jeg tok bilder av avfallshåndtering og andre gode ideer som jeg vil ta med hjem til vår egen forening Stavanger Turistforening. Men jeg er ikke særlig begeistret for «slask»-bøttene som står i kjøkkenet ved siden av vannbøttene. Her pusses tenner, skummes og spyttes det godt i slaskebøtta  samtidig som en litt sensitiv norsk skiturist spiser kveldsmat ved bordet bare få meter unna. Huff, jeg måtte ut og pusse tennene etterpå, for jeg brakk meg da jeg tok en titt på den breddfulle slaskebøtta…Noe annet som er ulikt de norske hyttene er fraværet av sofakrok. Det blir også mindre privatliv med de store sovesalene på svenskehyttene, i motsetning til mindre soverom som de fleste norske hyttene har.

Ellers opplevde vi en vakker kveld her i dalen; blåtoner med rosa sjatteringer. Vinden stilnet også i løpet av kvelden. Venstre stortå verker fælt i dag, stikker og brenner. Jeg har byttet til ullsåler og tatt av tensotape bak på hælen, og håper at dette skal gi etterlengtede ekstra millimeter til tåen inni skistøvelen.

 

29,4 km. Snødrev, overskyet og mye vind. Overnattet i Sälka Fjällstuga.

 

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

 

 

 

 

 

IMG_8839
Sälka

 

 

Svensken, dansken og nordmannen!

Søndag 8.april 2018 Sälka Fjällstuga – Tjätkastugorna – Alesjaurestugorna

Denne dagen opprant med nydelig vær og 17 kuldegrader kl. 8.00. Vi spiste vår sedvanlige frokost bestående av min egenkomponerte müsliblanding med ristede nøtter, tørkede bær og frukt, ulike frø og honningristede havregryn med tørrmelk og litt sukker i. Trengs bare litt varmt vann, og så er frokosten klar! I dag stekte vi også pannekaker som vi skal ha til lunsj underveis. Nam!

Vi hadde avmarsj fra hytta kl. 9.00, og det var litt tungt å brøyte vei gjennom nysnøen oppover dalen. Jeg gikk først og laget skispor, deretter kom Jan Halvor og brøytet videre med pulken på slep. Men øynene kunne hvile på usedvanlig vakre fjellrekker. Den brede dalen er omgitt av mektige fjell ( Sälka og Kebnekaisealpene) og breer. Det er slående vakkert, og solen smiler fra en knall blå himmel.

Vi satte oss for å «fika» nederst i fjellpasset som er turens høyeste punkt, Tjätkapasset på 1140 moh. Imens vi hadde pause møtte vi dagens første skiturister; en sprek eldre dame med en liten pulk og sekk, tre utrente skiløpere som strevde seg nedover i bakkene, og fire hundespann på tur fra Abisko til Nikkaluokta. Alle disse gikk motsatt vei av oss, og vi kunne glede oss over at vi ikke trengte å måke spor videre i dag. De tre nordlendingene passerte oss også idet vi skiftet til feller og startet klatringen oppover passet til nødlyet og utedoen som ligger strategisk til øverst i passet.

Opp over toppen ble vi møtt av en iskald sno, som heldigvis blåste samme retning som vi skal. Vi var innom Tjätkastugorna, der alle overnattingsturistene hadde forlatt hytta for dagen. Også her ble vi møtt velkommen med varm toddy- en hyggelig gest! Jan Halvor smurte skiene med grønn glider for å få bedre gli nedover dalen, og jeg måtte reparere ullvottene. Begge tomlene hadde fått store hull, så jeg måtte frem med synål og tråd. Vi hadde en prat både med den svenske stugvården og to danske skiturister. Danskene sverget begge til godt gammeldags skiutstyr, og var kledd i falmede gamle vindanorakker og bar bagasjen i gamle rammesekker. Det er hyggelig med alle menneskemøtene i fjellet, da man kommer i prat med folk man vanligvis ellers ikke ville møtt!

Danskene forbannet vinden før de gikk videre, imens vi nøt god glid og medvind nedover avblåst dødislandskap. Vi fant et fint teltsted i en elvedeltadal like før Alesjaurestugan. Det var iskrystaller i taket på innerteltet da vi la oss og snørte igjen soveposene, etter en rask dry-tech-middag.

 

29,6 km. Kaldt og sol fra blå himmel, mer vind mot kvelden. Overnattet i telt like ved Alesjaurestugorna.

 

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

 

 

 

 

 

 

IMG_8883
Telting i Alesjauredalen

 

 

Sverige i blått, gult og topplue!

Mandag 9.april 2018 Alesjaurestugorna – Abiskojaure Fjällstuga – Abisko

Vi har hatt en iskald natt, men likevel ble jeg faktisk for varm i soveposen i natt, og måtte kle av meg både ullbuffen i halsen og ullgenseren. Mitt sovetøy består av: Aclima nettingullbukse og -trøye innerst, tykk ullstillongs utenpå (noen netter når det er mildt sover jeg uten denne) og dunskjørt som dekker rumpe og lår ned til kneet. Oventil har jeg en tørr ullhoodie, som først og fremst er pakket med tanke på å brukes når vi er i ro. Utenpå hetten til hoodien har jeg en myk ull-lue, og på føttene har jeg bare et lag med løse, myke og lange lamaullsokker. For ekstra komfort, så fyller jeg vannflasken med varmt vann og legger i posen som et varme-element til første del av natten.

Fast morgenrutine i teltet er at Jan Halvor går ut i forteltet, fyrer opp primusen og smelter snø til vann i termos og til grøten og teen. Samtidig tar jeg morgenstell, skifter til gåklær, pakker sammen fire liggeunderlag og soveposene. Etter frokost pakkes sekkene og vi spar frem ski, staver og snøplugger.

I dag startet skituren kl. 8.30. Vi passerte vannposten under en svensk, flott bro ved Alesjaurestugorna. I dag kjente jeg at jeg var veldig trøtt og tåkete i hodet, i likhet med tåken som drev rundt oss i fjellet. I tillegg hadde jeg veldig vondt i høyre arm, som føles nummen. Det var som om energien min rant ut av armen for hvert stavtak jeg tok. Så i dag gikk Jan Halvor for det meste foran og «dro».

Vi kom til en rastebu, og der la jeg meg rett ut på benken i «kylen» og fikk meg en 10 minutters powernap. Litt knekkebrød og sterk kaffe gjorde godt, og jeg følte meg i mye bedre form da vi fortsatte. Idet vi forlot rastebuen kom det et stort følge med skigåere mot oss, blant annet en gjeng franskmenn med pulk og tunge randonneski.

Herfra var det mye nedover, og mange spor etter de som har gått mot oss i løypa. Da vi var midt i dalen snudde vinden, og vi måtte på med snøbriller før den siste herlige nedkjøringen til bjørkeskogen og selve nasjonalparken Abisko.

Vi tok en ny pause inne i Abiskojaurestugan, der det var et travelt tun med både skiturister og ivrige dugnadsarbeidere kledd i blått og gult, og med toppluer med STF sin logo på. Det var vedkløyving, kosting, vannhenting og løing av ved. Scootere, pulker og ski stod oppstilt på tunet. Vi fikk anvist plass i en stille stue for oss selv, av stugvården, og nøt varmen inne en times tid.
Kveldsetappen gikk innover mot Abisko over vann, gjennom bjørkeskog og i bølgende snøscooterspor. Vi observerte et spennende værfenomen, der små tornadoer tok med seg snø og for støyende gjennom bjørkeskogen! Vi satte opp teltet med utsikt mot Lapp-porten, og sovnet trøtte etter en lang dag på ski.

 

38,5 km. Overskyet, sol, snødrev og en del vind. Overnattet i telt noen kilometer fra Abisko.

 

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

 

 

 

 

 

 

 

IMG_8942
Skinnlue og hette beskytter mot iskald vind 250 km nord for polarsirkelen

 

 

Grensehandel og løsssnø.

Tirsdag 10.april 2018 Abisko Fjällstation –  Torneträsk-  dalsiden opp fra nordsiden av vannet

 

I morges våknet vi av snøscooterkjøring, så vi ser frem til å gå inn i områder der scooterkjøring er forbudt senere i dag. Det var litt dårlig merket siste stykket ned til Abisko Fjellstasjon, så vi havnet på «grensehandel» i Godisfabrikken noen kilometer for langt øst. Heldigvis hadde de ikke bare godis, så vi fikk kjøpt oss litt chips, juice, rundstykker, bacon, ølkorv og en energidrikk før vi måtte gå tilbake langs E10 i et par kilometer.

Fjellstasjonen lignet et sykehjem på utsiden (rød mursteinsbygning ), men inni var det lekkert innredet med mange små, trivelige sittegrupper, kafe, resepsjon og en stor sportsbutikk. Vi fant oss en liten krok, hvor vi ladet telefoner, nødlader og kamera. Herlig å ta av skistøvler en stund, og ha tilgang til rennende vann og vannklosett. Jan Halvor fikk også barbert seg før vi fortsatte turen. Samtaler med barna ble det også, nå som vi hadde mobildekning. Godt å høre at alt er bra med våre kjære! En ansatt på Fjellstasjonen skulle av vakt, og mot noen hundrelapper kunne hun kjøre oss noen kilometer østover slik at vi fikk kryssing av Torneträsk der innsjøen er smalest. Innsjøen er en av Sveriges største, og er 70 km lang.

Vi krysset først et mindre vann i et naturreservat, og begav oss deretter ut i vindkastene på Torneträsk. Så begynte ekspedisjonsdelen av denne etappen, da vi skulle finne veien videre til Dividalen uten merking av noe slag. Første utfordring var snøforholdene i bjørkeskogen opp av vannet. Det er et tynt hardt snølag, og under dette laget er det over en halv meter med løs sukkersnø. Vi tråklet oss oppover mellom bjørkestammene, og trakket stadig gjennom slik at ski og staver forsvant langt ned i snøen. Jan Halvor måtte til slutt sette fra seg pulken, og gå videre med bare ryggsekk. Jeg gikk foran og laget løype, og prøvde å unngå skarpe svinger, samt å finne beste og raskeste veien opp mot barfjellet. Nedenfra får man ikke oversikt, så det ble litt sikksakk oppover i lien.

Vi fant et fint lite platå hvor vi bestemte oss for å sette opp teltet for natten. Jan Halvor gikk tilbake etter pulken imens jeg krabbet rundt bjørkestammer for å få satt opp teltet uten å lage dype groper inni teltet. Det tok sin tid! I tillegg var det frisk blest, så teltet måtte sikres godt imens jeg jobbet med å få det opp.

Men det er fin utsikt her, med vakkert lys over innsjøen nedenfor oss. Og masse spor etter rype, hare og gnagere. Det er ikke lov å kjøre scooter her, så denne natten kunne vi nyte å lytte til suset fra trærne og ivrige rypeklukk.

15 km. Sol, fint og litt vind. Overnattet i telt i bjørkeskogen rett opp fra Torneträsk.

 

 

 

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

 

 

 

 

 

 

IMG_8982
Inn i Norge og nasjonalparken Rohkunborri

 

 

Allsang på grensen og skredvurdering.

Onsdag 11.april 2018 Nord for Torneträsk – gjennom dal v/ Vaggejohka – østover Geavdnavatnet

 

Denne dagen ble vintervakker! Været var veldig skiftende, med snødrev, solgløtt, vindkuler, skyer og vakkert lysspill i snøen. Vi startet dagen slik vi avsluttet i går, med baksing i løssnø i bjørkeskogen. Vi skremte opp mange ryper på veien opp mot barfjellet.

Heldigvis var det mye lettere å gå da vi kom over bjørkebeltet. Her måtte vi likevel ha øynene med oss og stadig vurdere trasevalg med tanke på skavler, helninger og den ekstreme skredfaren som er her i nord i år. Flere ganger kunne vi høre skikkelige drønn i snøen når et snølag gav etter noen centimeter. Heldigvis var det ganske hardt og avblåst lenger inne i dalen. Her er urørt og vakker natur! Vi så spor etter rev, eller kanskje var det jerv? Vi tar bilder og skal sjekke med sporbøker når vi kommer hjem.

Vi følger først og fremst terrenget og navigerer ved hjelp av kart og kompass i dag, da GPS-en mangler kart i ca. 12 km inn til den norske grensen. Når vi nærmer oss Norge oppdager jeg et scooterspor, som vi bestemmer oss for å følge. Vi sparer masse krefter når vi slipper å trakke dypt ned i løssnøen. Dessuten kan vi følge samme rute trygt ned til Geavdnavatnet, for mest sannsynlig er det Statens Naturoppsyn som har hatt en tur inn hit.

På grensen setter vi opp teltet for å ha en hvil og lunsj fri for vind. Solen skinner litt, så vi får fin lunk inni teltet også. Tradisjonen tro må vi også ha allsang på grensen, og da går det mye i gamle grand prix-slagere. Og doen er selvfølgelig i Sverige… I Norge er vi nå inne i nasjonalparken Rohkunborri.

Vi fulgte sporet nedover og trygt forbi utløpsoset til Vaggejohka og ut på Geavdnjajavri. Lite snø på vannet, så vi gikk mye på is østover. Her er aldeles nydelig, med høye majestetiske fjell og spisse tinder.

Teltplassen for natten ble like opp av vannet i det skaret vi har planlagt å finne veien over til Altevatnet i morgen. Også her er det løssnø og utfordringer med å sette opp teltet uten å lage dype hull. En gang trakket jeg så dypt ned i snøen at jeg nesten ventet å høre «varför, varför gör hon på detta viset?» (rumpnissene i Ronja Røverdatter) nede fra hullet! Faktisk måtte jeg trakke på en gren nede i snøen for å komme meg opp igjen!

 

26,8 km. Sol, fint og litt vind. Overnattet like ved Geavdnavatnet, på nordsiden.

 

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

 

 

 

IMG_8997
«Varför gör hon på detta viset?» – rumpnissene i Ronja Røverdatter

 

 

 

 

 

 

 

IMG_9019
Vakkert mellom Geavdnavatnet og Altevatnet!

 

 

Trygg ekspedisjonsnavigering og påskesol.

Torsdag 12.april 2018 Geavdnavatnet – over Rørskaret – østover Altevatnet – Politiodden – Irggasvatnet

I natt lå jeg litt våken, for jeg bekymret meg litt over trasevalg gjennom skaret og over det regulerte Altevatnet. Samtidig kunne jeg nyte lyden av skvatrende ryper like utenfor teltduken, og endatil vingeslag da de lettet.

Vi hadde en nydelig morgenstund, og arbeidet oss steg for steg opp mellom bjørkene i skaret. Opp mot toppen så jeg en liten hytte, og øynet håp om et scooterspor. Vanligvis er jeg ikke så glad i scootere, men slik som snøforholdene er nå så sparer vi enormt mye krefter på å følge spor. Og plutselig så jeg et skispor!

Det var aldeles nydelig oppe i skaret! Mektige fjell og sol! Nedover mot Altevannet mistet vi skisporet og havnet i harens rike i løssnøen mellom bjørkene. Vi hadde hvert vårt fall, og det var nesten umulig å bakse seg opp igjen fordi snøen gav bare etter. Bjørkestammer eller en hjelpende hånd var eneste mulige måten å komme seg opp igjen. Da vi omsider var nede på vannet var vi lettet over at skred var unngått.

På andre siden av vannet så vi svarte rumpetroll som bevegde seg stille fremover på rekke og rad, altså snøscootere på skikkelig lang avstand. Vi satte turboskiene på oss, og gikk i fint driv over vannet og fulgte merket scooterløype østover. Ved Politioddhytta gikk vi i land for å lage oss lunsj, og hvilken deilig pause ble vel ikke det?! Av med jakker, sko og endatil ullsokkene! Ikke et vindpust, stillhet, hvit vinterskjønnhet og strålende sol. Vi følte oss privilegerte! Vi tørket fuktige votter og nøt varmen fra solen i fulle drag. Vi varmet rundstykker som vi spiste med bacon, og til dessert hadde vi kaffe og Walters karamell-sjokolade.

Etter pausen fortsatte vi bort til Politiodden, der det var parkering for snøscootere, som ikke har lov til å kjøre oppover i Dividalen. Vi nøt å følge et oppkjørt spor etter hundekjørere oppover Politiodden. Det er nydelig her nederst i dalen, med utsyn mot storslåtte fjell. Lett kupert terreng og sol som varmer fra skyfri himmel. Vi traff en isfisker som hadde hatt en kilosørret på kroken oppe ved Irggasvatnet.

Vi satte opp teltet på en odde ut mot dette populære fiskevannet, mellom masse dyrespor. Steggen (hann-rypen) klukker og skvatrer denne kalde kvelden. Vi legger oss allerede kl. 20.30. Det er for kaldt til å lese, så da blir det tidlig god natt!

 

23,8 km. Sol og nærmest vindstille vakkert påskevær. Overnattet like ved Irggasvatnet.

 

 

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

 

 

 

 

 

 

IMG_9101
Vakre ryper i vinterdrakt

 

 

Dyrespor i snøen

Fredag 13.april 2018 Irggasvatnet – Havgahytta- Dividalshytta

 

Det ble en iskald natt i isfiskernes paradis. Slike kalde netter må nesetippen holdes inne i soveposen og ikke eksponeres direkte for luften utenfor. Deilig å ligge varmt og godt pakket inn i soveposen og lytte til rypenes klukking i naturens beroligende stillhet. Det var kaldt og stille, og ingen blafring i teltduken i natt. Jeg sov litt dårlig fordi snøgulvet var litt ujevnt i natt. Ellers har jeg det bra på mitt doble underlag.

Vi stod opp før sola kom frem bak fjellene, kl. 6.00. Da vi kom ut oppdaget vi ferske revespor tett inntil teltet vårt. Vi måtte tørke rimfrost av soveposene før vi pakket dem sammen. Klare for avgang før kl 8.00.

Det er nydelig innover den brede Dividalen. I det fjerne så vi reinsdyrflokker, og det er enormt mye dyrespor i snøen oppover dalføret. Jerv, fjellrev, storfugl, hare, rype og mus. Vi prøver å følge ski- og scooterspor, for utenfor spor synker vi knedypt ned i snøen. Det ble litt rot da scooterspor og skispor skilte lag, og vi fulgte et kronglete skispor opp langs et dypt elvejuv med åpen elv. Enormt mye ferske harespor i snøen, men haren er sky og gjemmer seg for oss.

Vi hadde lunsjpause utenfor Havgahytta, der vi brukte siste kaffeposen, så nå er det slutt på både te og kaffe. Da vi ankom Dividalshytta la vi oss til i den nye Dividalshytta (fra 1978). Så fantastisk å være her i denne dalen og hytta som vi har snakket om å besøke i sikkert over ti år nå! Hytta var solvarm, og vi kunne henge opp både fuktige soveposer og vått telt for tørking inne i stua. Jan Halvor disket opp med potetmos med bacon til middag, og vi hadde full kroppsvask og hårvask med snøvann varmet på vedovnen. Herlig! Vi var her allerede før kl 14. I 18tiden kom et ungt par med hund, som la seg i gamlehytta. De hadde gått på ski i tre uker, med start på Sennalandet og slutt i Abisko.

Vi koste oss inne imens solen ble rosa og gikk ned ute. Vi slappet av i sofaen og leste i stearinlysskinn før vi la oss.

 

16,8 km. Sol og litt kald vind. Overnattet i Dividalshytta.

 

 

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

 

 

 

 

 

 

 

IMG_9133
Under gamle furukroner i Dividalen

 

 

Ut av Øvre Dividalen Nasjonalpark

Lørdag 14.april 2018 Dividalshytta – Frihetsli

Vi stod tidlig opp, og fikk lette kilometere på hardt føre nedover nasjonalparken Øvre Dividalen. Fin furuskog og fortsatt masse spor etter dyr. Det skal visstnok være spesielt mye jerv i området. Bjørnen har visst også våknet, og er aktiv i disse områdene. Vi traff to menn som var på vei oppover til hytta, og da vi kom ned til parkeringsplassen traff vi nok et par som kom fra Tromsø med bil og skulle innover dalen.

Det var ingen mobildekning, så vi måtte gå videre til gårdene på Frihetsli, der vi fikk låne telefon og ringe etter taxi. Det ble dyrt! Vi betalte kr 2500 for turen til Bardufoss (ingen busser fra Øvrebygda lørdager) med en pratsom og vennlig sjåfør, som guidet oss gjennom daler og fjell vi passerte underveis. I Bardufoss handlet vi reker, appelsiner, god drikke, nøtter, chips og snop og koste oss på rommet på hotellet. En liten flaske med sprudlevann ble også del av feiringen av denne deletappen av NPL. Og tenk, jeg har bare fått ganske overfladiske gnagsår denne gangen! Bare et lag med hud er skrellet av på hælene, og kun to tær er blitt litt blå i neglen. Hotellet hadde kveldsmat inkludert, og vi kunne lage oss deilige vafler. Nam!

 

14 km. Sol og påsketemperaturer. Overnattet på Bardufoss Hotell.

 

 

IMG_9168
Den 11 år gamle hjorten Oscar  har nettopp felt geviret, og er hissig mot oss besøkende

 

 

IMG_9196
Moskusen Nina-Catrine er tre år
IMG_9150
Gaupen Frost er født Dyreparken i Kristiansand. Han synes jeg ble for nærgående med kameraet…

 

 

Slike turer er planlagt lenge i forveien, og da må jeg alltid legge inn litt margin i tilfelle vi blir værfast en dag eller noe annet forsinker oss. Denne gangen gikk alt etter planen, og vi ankom derfor Bardufoss allerede lørdag. Flyet vårt gikk mandag formiddag. Den ekstra dagen i Bardufoss (søndag) leide vi bil og besøkte rovdyrene i Polar Park og kjørte ut og fikk oppleve Senja i vakkert vinterlys og nesten uten turister.

 

 

IMG_9347
Biltur på Senja- her i det idylliske fiskeværet Gryllefjord
IMG_9372
I Bergsbotn på Senja er det et flott utsiktspunkt
IMG_9394
Dolomitter på Senja? Ufattelig vakkert…

 

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s