Steikvasselv – Hellemobotn

 

DSCN0145
«Kanonen» innerst i Hellemobotn en nordnorsk lys sommernatt juli 2017

 

 

Eventyrlig sommertur i nord! Norge på langs byr på spisse tinder, vide daler, brusende elver, reinsdyr, rødmende solnedganger, varmt vær og masse mygg sommeren 2017. Turen vår starter nede ved fjorden i Hellemobotn i Nordland, går gjennom bølgende daler i Padlejanta Nasjonalpark i Sverige, inn i snørike Sulitjelmafjellene, gjennom frodige Junkerdalen Nasjonalpark, over Saltfjellet og rundt bre og høye fjell i Okstindan. Vi begynner med en tur Norge på tvers og avslutter på gården Steikvasselv, som ligger ved Norges nest største innsjø Røssvatnet.

 

 

DSCN0746
Like nord for Okstindan på vei mot Gressvasshytta til Hemnes Turistforening

 

 

 

 

 

Forberedelser til sommerens langtur:

Jeg brukte veldig mye tid på å planlegge og forberede årets sommer-etappe av Norge på langs. Bil eller fly nordover? Noen fly har for små lasterom til at det blir plass til Junis hundebur, og hvor skal buret oppbevares imens vi er på tur? Og Juni har aldri reist i lasterommet til et fly før…

Og hvordan skal vi få satt ut depot? Hyttene i nord har ikke proviantlager, så både meny og mengde mat måtte planlegges nøye for både oss tobeinte og Juni. Maten er halve gleden, så kulinariske godbiter må vi ha å glede oss til underveis. Kjøtt skal tørkes, grynblandinger med nøtter, tørket frukt og tørrmelk i porsjonspakker klargjøres, hjemmelagde müslibarer skal bakes og alt må handles inn og finberegnes. Vi må planlegge hvor vi kan sette ut depot på veien nordover. Hvordan kan vi være sikre på at ingen forsyner seg imens vi er på fjelltur?

Et annet spørsmål var hvordan vi kunne komme til eller fra Hellemobotn. Siden det går båt fra Drag bare et par ganger i uken, så snur vi ruten og går sørover i år. Da slipper vi å være avhengig av å ankomme en spesiell dag i uken når vi avslutter turen. Og hvordan skal vi kunne utnytte dagene imens vi venter på båt fra Drag? Hva om jeg tar med sykkel, og sykler en etappe og går en etappe midt i ruten vår? Og så kontakter vi taxi, og bestiller transport dette stykket når vi går sørover. De kan kanskje også oppbevare den ene kassen vår med mat og utstyr til vi kommer tilbake på vei sørover igjen!

Ruten planlegges med kart, lesing av rutebeskrivelser og om hyttene. Har noen mobildekning, eller strøm til å lade? Rute legges inn på GPS- hvor mange batterier trengs til tre uker på tur? Hvor mye gass vil vi trenge? Og er det mulig å kjøpe mat og annet utstyr underveis noe sted? Eller er det spesielle forhold vi må ta hensyn til år? Lokale turistforeninger må kontaktes, og purres på, for å få vite om det er flomstore elver, mye snø, stengte hytter, omlagte ruter eller broer i ustand. Og må vi endre rute?

Etter uker med detaljert planlegging og rutevalg, så får vi et par dager før avreise nordover nyss i at det kanskje ikke er lov å ha med hund i Padlejanta Nasjonalpark. Sulitjelmafjellene er ikke noe alternativ grunnet sein vår og masse snø i tillegg til brekryssinger på norske siden av grensen. Må vi rett og slett bare ta sjansen og ta med Juni trass i dette rare forbudet? Er det greit om vi bare holder henne i bånd hele tiden?

Og så får jeg få dager før avreise vite at smertene i venstrefoten og ryggen siste måneden skyldes et nytt prolaps i ryggen… Solide mengder smertestillende må pakkes i år også. Og muligheter for å avbryte turen underveis må derfor også i år vurderes på forhånd. Men lungene mine er i alle fall fine for tiden!

Og så må jeg lage en plan for ungene våre hjemme, med litt huskelister på datoer og avtale hvem og hvordan de skal transporteres hit og her. Og så må jeg sørge for at de tre eldste får lånt seg bil de dagene de trenger det…

Og så må vi huske å sjekke busstider, togtider og hvordan vi skal komme oss tilbake for å hente bilen etter endt tur.

 

 

DSCN0035
Litt forberedelse av mat-depotene før langturen i nord i sommer

 

 

Kjøremaraton!

16. -17.juli 2017 Stavanger- Bolnastua (ca. 1470 km)

Vi kjørte fra Stavanger om formiddagen søndag 16.juli, og overnattet i bilen på Randsverk. Det ble en kald natt med nesten frost. Neste dag fortsatte den lange kjøreturen nordover, med middag på «Elgkroa» like nord for Steinkjer. Vi så mye dyreliv langs veien; rev, hjort, elg og traner.  Om kvelden ankom vi Bolnastua, som har elektrisk strøm og ligger lett tilgjengelig langs veien like sør for polarsirkelen.  Vi varr litt svimle etter all kjøringen, så det var deilig å få fast grunn under beina.

Overnattet i ubetjente Bolnastua DNT-hytte.

 

Polarsirkelen med sykkel.

18. juli 2017 Bolnastua –Lønsstua

Endelig i gang med årets lengste NPL-etappe! Jeg syklet i sur motvind over Saltfjellet forbi Polarsirkelsenteret. Det er en sterkt trafikkert vei der  bobiler og trailere passerer tett innpå en myk trafikant. Vindkastene fra passeringene nærmest dytter meg ut av veien. Men i Lønsstua venter Jan Halvor og Juni med nylaget middag i en liten koselig vedfyrt og varm hytte.
36 km. Småsurt med duskregn og motvind. Sykkeletappe for Inger Karin

 

DSCN0041
Polarsirkelsenteret på Saltfjellet 680 moh

 

 

 

18. juli 2017 Lønsstua-Graddis
Etter middag starter Juni og jeg på dagens gå-etappe. Vi følger  T-merket rute fra Lønsstua til Graddis, der veien opp til  Junkerdalen og turisthytta Trygvebu går. Juni løp lystig og lett i terrenget, lykkelig uvitende om at dette er siste tur uten kløv på ryggen på en stund…Imens vi er på fottur kjører Jan Halvor med den ene depotkassen til taxisjåførens hus i Junkerdalen, og deretter videre til Graddis. Derfra går han oss i møte, slik at vi har følge siste del av dagen.


15 km. Opphold, men litt lavt skydekke. Overnattet i ubetjente Lønsstua DNT-hytte.

 

 

DSCN0055
Lett på foten uten kløv…

 

 

 

Sydenferie i nord!
19.juli 2017 Junkerdalen Nasjonalparksenter, Fauske og Steigen

Vi tilbringer en dag som turister i nord. Vi besøker det flotte nasjonalparksenteret i Junkerdalen, spiser og handler litt i Fauske og tar turen inn til Sulitjelma og opp i fjellet til turisthytta i Ny-Sulitjelma. Der gjemmer vi den ene depotkassen under noen madrasser på loftet. Det går båt inn til Hellemobotn bare to-tre ganger i uken, så derfor får vi denne «ventedagen». Vi overnattet i telt langs hvite strender i vakre Steigen.

 

 

DSCN0086
Steigen

 

 

 

 

 

DSCN0184
Hellemojuvet sett fra fjellutspringet «kanonen».

 

 

Hellemojuvet.

20.juli 2017 Hellemobotn – «Kanonen»

Vi våknet godt uthvilte etter en lys, nordnorsk sommernatt i telt ved havet på en av Steigens vakre, hvite sandstrender. Vi fikk en fin båttur fra ferjekaien på Drag, der vi lot bilen stå igjen på parkeringsplassen. Først til Musken, og så til Hellemobotn ( kl 20.15) innerst i Tysfjorden i Nordland. Om bord i båten kom vi i snakk med en annen eldre kar som går Norge på langs i etapper. Nå skulle han nordover fra Hellemobotn, med Kirkenes som mål.

Det ble en litt pinlig start, da Juni var umulig å rikke da hun fikk kløven over ryggen. Vi hadde tilskuere om bord i båten , så derfor var det ekstra stressende og pinlig… Lokking, dytting, draing, løfting av for- eller bakpoter- ingenting hjalp! Men heldigvis, da vi gikk opp fra sletten i bunnen av dalen, så løsnet det for Juni også.

Herlig varmt sommervær, og vi gikk på et utrolig flott platå av en bred dalbunn. Flotte fosser og snødekte fjell omkranset dalen, og stien var fin mellom høyreiste furuer og frodige busker. Det gikk lett oppover på godt merket sti, og vi ankom det naturlige ikonet «kanonen» kl. 23. Vi hadde fotoshoot på fjellutspringet, og beundret juvet og fossene som kastet seg ned i dypet. Juvet skal visstnok være Nord-Europas største. Først etter midnatt var teltet klart, og vi kunne spise en sen middag før vi krøp i soveposen.

8 km. Sol og sommervarmt. Overnattet i telt på en fin gresslette på kanten av juvet bak «Kanonen»

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

 

 

 

 

 

 

DSCN0223

Natt i Sverige etter at vi har gått Norge på tvers!

 

Norge på tvers!

21.juli 2017 «Kanonen» – teltplass «myggparadis» i li nedenfor Unna Rávddavárre (Sverige)

Frokost med egg og bacon hører med på tur, og deretter gikk turen lett innover i spennende, steinete terreng og ut av den ville Hellemodalen. Da vi kom til grensen hadde vi faktisk gått Norge på tvers!

Vi hadde en herlig, lang siesta i solen i dalen. Myrdrag og en del snø, og til dels litt utydelig merking. Så kom den store myggplagen, og det i den varme solen midt på dagen! På med mygghatter og dekke seg til, selv om solen varmer. Det ble mange «minner» etter dobesøk i det fri- neste gang skal jeg bruke myggspray….

Her var få mulige teltplasser, så vi avsluttet dagen da vi fant en liten «hylle» i dalsiden litt opp fra myrdragene. Og hvilken utsikt! Til middag var det indisk gryte med kyllingkjøttdeig til som jeg hadde tørket selv. Nydelig!

19,6 km. Sol og varmt. Overnattet i lien nedenfor fjellet Rávddavárre

 

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

 

 

 

 

 

DSCN0244
Kyrkjohelg

 

Kyrkjohelg og helikopter.

22.juli 2017 Teltplass «myggparadis» – Vaisaluoktastugan – teltplass «stenigt» ved Guossjajáhka

En lys og varm natt i teltet, med tiurklukk og tranerop fra myrene om morgenkvisten. En deilig frokost med utsikt før vi pakket ned teltet og fortsatte på turen inn mot Vaisaluokta.

Det ble mye tråkk i ulendt terreng, svingete sti, krattskog og våte klopper. Skoene forsvant noen steder helt under vann på kloppene, og Jan Halvor hadde seg et skikkelig fall da han gled på en glatt klopp. Myggen er plagsom i varmen.

I Vaisaluokta snakket vi med «hyttevården» og tre svenske kamerater som skulle inn på tur mot Norge. De hadde kart i 1 :100 000-format, men var ellers tungt lastet med alt de kunne trenge og ikke kunne trenge på en fjelltur.

Her i bygden var det kyrkjohelg, med gudstjeneste i en gammel samisk kåte/gamme. Vi hastet bare videre, av frykt for at noen skulle si noe om at vi hadde med oss Juni.

Vi fant et fint teltsted opp av dalen, på litt steinete grunn. Det var en del helikopterstøy i kveldingen, da to helikopter fløy frem og tilbake.

 

23,3 km. Sommervarmt og sol. Overnattet i telt opp dalen fra Vaisaluokta.

 

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

 

 

 

 

DSCN0272

 

 

Padlejanta nasjonalpark.

23.juli 2017 Teltplass «stenigt» – Kutjaurestugan – teltplass «utsikten» ovenfor Vastenjaure

En utrolig varm og vakker dag i fjellet! Innover i dalen traff vi fire fiskere med vadebukse og drone. Ellers møtte vi hele 16 turgåere som kom mot oss opp fra Kutjaure.

Vi passerte raskt Kutjaurestugan, og broen med det lille skiltet med bilde av hund og strek over…Vi satte Juni i bånd og hadde henne mellom oss. Hun går tregt i varmen, og må ha flere avkjølingsstopp i bekker og snøflekker.

Jan Halvor fisket, men fikk ikke fisk i området med de tre kjempestore broene.

Padlejantas lettgåtte og bølgende landskap er vakker mot blikkstille vann og Sareks spisse snødekte topper i horisonten i øst. Vi fant et aldeles nydelig teltsted med utsikt over vannet Vastenjaure.

24,6 km. Varm sommerdag. Overnattet i telt ca. 6 km før Låddejåkkå.

 

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

 

 

 

 

DSCN0297

 

Merking av reinsdyrkalver.

24.juli 2017 Teltplass «utsikten» – Låddejåkkåstugan – Arasluoktastugorna – teltplass «fjellside» nedenfor Stuor Dijdder

Nok en flott morgenstund, men det er en del mygg her. Fyrbøter Jan Halvor laget fint myggbål til vannkjelen til frokosten. Juni gjør som på sommerturen i fjor, hun legger seg langt vekk fra leirplassen når vi pakker sammen teltet og hun vet at kløven venter…

Jan Halvor oppdaget at han hadde glemt solbrillene sine da vi hadde gått 1,7 km, han satte fra seg sekken og løp tilbake for å hente dem.

På Låddejakkåstugan lå Juni og kjølte seg ned i skyggen under hytten, festet i sekken min, imens vi kjøpte herlig polarbrød (glødkaka) og rådyrt tørket reinsdyrkjøtt. Da stugvården oppdaget Juni fikk vi skikkelig kjeft og trusler om at hun ville ringe polisen. Hun endte til slutt opp med konklusjonen om at vi vel var «ukunniga», og vi fikk under tvil gå videre.

Litt oppskjørtet av all kjeften gikk vi fort oppover bakkene på andre siden av elven, så svetten silte. Der lå en stor sameleir, der de fleste sov etter kalvemerking til kl 5.30 i morges. Noen hunder gjødde da vi passerte, og vi pratet med noen unge jenter. De kunne fortelle at det var mye kjekkere å være her i år med solskinn, enn i fjor da det regnet.   De var her en ukes tid før de flyttet videre til fots, eller noen med helikopter, til neste leirsted. I år var det vanskelig å samle reinen: Mye mygg gjør at reinen holder seg vekke fra dalsidene, og heller søker oppover mot snøflekker høyere oppe.

Vi så flere ryper med unger i krattskogen. Neste tettsted, Arasluokta, passerte vi raskt før noen fikk komme ut og kjefte på oss. Det ble en fin kveld på nok en vakker teltplass med utsikt over innsjøen Virihaure.

23,7 km. Sommervarmt. Overnattet i telt ovenfor innsjøen Virihaure

 

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

 

 

 

 

DSCN0350
Vi sover i Norge og går på do i Sverige…

 

 

 

Allsang på grensen!

25.juli 2017 Teltplass «fjellside» – Staloluoktastugorna-Staddajåkkåstugorna- Staddajákkåstugorna – Sårjåsjaurestugan – teltplass «grensen» (Norge)

Nydelig utsikt nok en morgen, og frokosten består av varm, søt grøt med te til. Vi var klare for avgang kl 8.30.

Det er veldig lettgått i dag, og deilig varmt. Juni måtte avkjøles flere ganger underveis. Da vi passerte Staddajåkkå fulgte vi en sti ved vannet nedenfor to helikopterlandingsplasser og gikk dermed i en bue utenom stugvårdens falkeblikk. Vi er så redde for at vi skal bli beordret ut av parken med helikopter eller båt…Ikke kjekt å gå i denne naturskjønne nasjonalparken når vi føler oss litt uønsket. Vi skulle egentlig handlet litt mat snart, men tør ikke.

Her er aktiv reindrifte i fjllet, og derfor har vi ikke sett en eneste sau siden vi startet på turen. Det fortsatte i et område som har tydelige spor etter bresmelting, med fosser, buktende elver og fine, lettgåtte morenerygger av sand og småstein. Staddajåkkå ligger like ved broen som markerer sørlige grensen for nasjonalparken. Jan Halvor gikk i forveien og handlet litt mat der, imens Juni og jeg kom i raskt tempo 20 minutter senere. Juni hadde teften av Jan Halvor, og gikk derfor i et mye høyere tempo enn hun pleier.

Det var en lettelse å gå ut av parken, og stien fortsatte i lettgått terreng videre til bittelille Sårjesstugan med 8 senger. Selv en så liten hytte har stugvård. Det var 3 telt utenfor. Grunnet sein snøsmelting og kaldt vann er det svært lite fisk å få i et vanligvis svært fiskesikkert område.

Det er ufattelig fint innover mot de høyreiste Sulitjelmafjellene med breene. Her på 721 moh ligger det fremdeles is over store deler av vannet! Snøsmelting, snø og smeltemyrer siste 5 km til grensen, så vi ble veldig våte på beina.

Vi sover i Norge, og går på do i Sverige. Litt barnslig…men veldig moro! Vi har også litt allsang på grensen før vi tok kvelden denne nydelige dagen.

28,3 km. Sommervarmt og nydelig. Overnattet på grensen mellom Sverige og Norge

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

 

 

 

 

DSCN0410
Sulmassivet i bakgrunnen

 

 

 

 

Snø, ville tinder og reinsdyr.

26.juli 2017 Teltplass «grensen» – Sorjushytta – Ny-Sulitjelma

Sommereventyret fortsetter! I natt våknet jeg av strupelyder ute, som jeg først lurte på om kom fra fugl eller frosk. Men da jeg hørte bjeller, skjønte jeg det var reinsdyr. De beitet rundt teltet vårt, og jeg stakk hodet ut av teltåpningen og tok et bilde midt i lyse sommernatten kl 03.30.

Da vi spiste frokost lå det 30-40 reinsdyr i snøen med hodet mot solen og rumpen mot vinden. De trakk seg litt unna da vi begynte å pakke sammen teltet, men vi traff dem igjen da vi begynte å gå. Da «hisset» de mot Juni på samme måte som sauene pleier å gjøre! Det knekker i beina når de går, og de «rauter», og løper på en veldig karakteristisk måte med hodet langt fremme.

Turen gikk så over en skjev og tilsynelatende usikker bro, med en rasende og frådende is-elv langt under broen. Ekkelt!

Vi gikk mye i snø på vei til norske Sorjushytta, og ute på isen på vannet stod det en stor flokk reinsdyr, som utrolig nok turte å være på isen selv om det var helt åpent inne ved land. Vi fikk etter hvert nydelig utsyn mot Suliskongen, Knekten og Dama, med breer.

På Sorjushytta var det to svenske damer, som hadde overnattet. Det var skikkelige bolter i dørene på hytta, samt kjettinger rundt mursteinen. Det vitner om at vi er i et værutsatt område. Vi tørket sko og såler i hytteveggen, og slo oss ned på hyttetunet. Vi koste oss med svensk glødkaka med smakfullt tørket reinsdyrkjøtt.

Deretter fortsatte turen oppover langs jernrøde bergvegger i et vilt og barskt høyfjellsterreng. Men vi nyter varmen i helt vindstille, og det er spesielt varmt der solen reflekteres i store snøflekker som vi går over.

På toppen på 1044 moh. fikk vi endelig dekning etter mange dager uten kontakt med omverdenen. Det var herlig å høre at alt var bra med alle fire ungene våre.

Da vi nærmet oss det nedlagte gruvesamfunnet Ny-Sulitjelma fikk vi et kaldt vad, og vi traff noen turgåere som ville bruke den lyse sommernatta til å gå. Fjellstua Ny-Sulitjelma består av to bygninger, der den eldste er ganske forfallen. Det er den siste bygningen som er igjen etter gruveutvinningen i Ny-Sulitjelma, som foregikk i 100 år mellom 1891 og 1991. Det var ellers flere spor i landskapet etter utvinningen av svovel, kobber og sink.

Vi installerte oss i den nyeste hytta, som har strøm og innlagt vann. Og på loftet fant vi kassen med proviant urørt. Nydelig!  Vi ladet batterier og vasket håret, spiste god middag og stekte en haug med pannekaker til turen i morgen.

Et nydelig lyst, rosa skjær farget kveldshimmelen ute, men vi holdt oss inne på grunn av kleggen.  Jeg har litt vond rygg, og er litt bekymret for de neste dagene…

19,1 km. Sol, varmt og vindstille på toppene. Overnattet i ubetjente Ny-Sulitjelma DNT-hytte

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

 

 

 

DSCN0504

 

Blomsterprakt i Junkerdalen Nasjonalpark

27.juli 2017 Ny-Sulitjelma – Calalveshytta – teltplass «på stien» nord for Balvatnet

Det kjentes godt i skuldrene at vi har fylt på med mer mat, gass og batterier i sekkene nå. Vi startet dagsetappen med å følge en grusvei som gikk forbi Lomihytta. Det er enormt mye snø på deler av veien, og en dumper hadde en stor jobb foran seg med å fjerne snøen.

Vi hadde utsyn til Stortoppen (1822 moh), og så også Sulitjelmabreen da vi travet inn i Junkerdalen Nasjonalpark. Det var litt vinglete merking, men gode varder viste retningen i snaufjellet. Her er en enorm blomsterprakt!

På veien inn til Calaveshytta (lulesamisk) var det også noen utfordrende vadinger. Hytta lå inni lysstammet bjørkeskog med en innsjø foran og fjellet bak. Jan Halvor prøvde fiskelykken (uten hell igjen) imens jeg tok en powernap i hytta. Vi hadde egg, chorizo og varme rundstykker til lunsj, og nøt hyttelivet i nesten tre timer. Da var det akkurat kommet en annen vandrer inn, som luktet ubeskrivelig surt. Juni hadde ikke noe imot det, virket det som, for vi måtte nærmest dytte henne ut av hytta da vi skulle videre.

Hun plages mye av klegg i dag. Kleggen møtte vi på i Ny-Sulitjelma, og den sitter på kløven og biter når den får en sjanse. Juni blødde på den ene poten etter møte med disse irriterende små beistene.

Vi fant en fin teltplass med utsikt til grensefjellene noen kilometer før Coarvihytta. Nydelig kveldsrød, og vi koste oss med couscous med parmesan til middag. Kokekaffe og sjokolade til dessert. Vi jobber nå skikkelig med å spise sekkene lettere!

27 km. Sol og varmt. Overnattet i telt noen kilometer før Coarvihytta.

 

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

 

 

 

DSCN0577
Heftige vad

 

 

Vading, vading, vading…

28.juli 2017 Teltplass «på stien» – Coarvihytta – Balvasshytta – teltplass øverst i Skaitidalen

Nok en nydelig morgen, men det er mer skydannelse nå. Jeg luftet tærne i teltåpningen, imens myggen krinset sultent rundt undersåttene mine…

Coarvihytta var koselig, der den gamle delen er et ombygd sauefjøs fra Saldalen. Videre gikk det i et lett kupert terreng rundt det enorme Balvatnet. Vi traff mange ivrige fiskere, men fiskelykken smiler ikke mye, da det er alt for mye vann og det er kaldt. På noen av vannene er det fremdeles snøfenner på 3-4 meter!

Det ble mange vadinger i dag- ti totalt! Det er tidkrevende når vi må av med sko, brette opp buksene eller ta dem av, frem med crocs fra sekken og pakke ned sko, Juni må ha av kløven. Så må vi finne beste og tryggeste vei over. Frem med håndklær og omkledning igjen på andre siden.

Den siste vadingen øverst i Skaitidalen var mest krevende i dag, med vill strøm. Vi brukte tau, og Juni i bånd ble dradd litt nedover i strømmen før hun fikk fotfeste igjen.

Vi fant en nydelig teltplass på en sandmorene i Skaitidalen. Juni var så sliten, at da jeg skulle sette opp teltet og Jan Halvor gikk for å hente vann, så la hun seg like godt midt oppå teltpakken. Jeg dro frem teltet under henne, for hun ville ikke flytte seg og fortalte tydelig at nå var det slutt for i dag. Da Jan Halvor kom tilbake, så senket vi bare teltet over henne der hun lå, slik at hun havnet på den faste plassen sin i forteltet!

23,6 km. Sol og opphold. Overnattet i telt øverst i Skaitidalen.

 

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

 

 

 

 

DSCN0590
Argaladhytta i Skaitidalen

 

 

Perle i vill natur.

29.juli 2017 Teltplass Skaitidalen – Argaladhytta – Trygvebu-Bolnastua

Det begynte å regne kl 7 i morges, så vi måtte pakke ned vått telt i dag. Vi hadde tørkebål til frokosten, for våte sokker og våte sko. Siden kom solen tilbake, og vi fikk en nydelig dag i frodige Junkerdalen.

Det var meterhøye blomsterenger. Elven gikk stri, og det ble noen småvad og et skikkelig utfordrende der Jan Halvor nesten ble veltet av den strie strømmen da han gikk over første gangen med sekken sin. En plass seilte en vånd/jordrotte i vannmassen like foran beina mine i vadet.

Argaladhytten betegnes som en perle i vill natur, og den var virkelig sjarmerende. Her spiste vi lunsj imens Juni lå rett ut på teppet inni den eldste hytta, der hunder var tillatt.

45 minutter før vi kom frem til Trygvebu, kom regnet, og vi måtte kle oss om i en fart. Spesielt høyre skoen min er ikke tett lengre, og tar inn vann med det samme. Det viste seg at den har fått et hull i kanten mellom stoffet og sålen.

Vi droppet siste biten ned til Graddis, og bestilte taxien helt opp til Trygvebu. Det var herlig å ankomme Bolnastua igjen, og nyte bekvemmelighetene med strøm og steikeovn. Våte, trøtte Juni ville ikke ut av taxien da vi kom frem til Bolna.

I den rikholdige proviantkassen som taxisjåføren hadde med, fant vi både hundemat, en rein ull-T skjorte til meg, gassboks og masse god mat. Vi fyrte opp for å tørke våte klær, sko, sekker og teltet. Så hadde vi luksusmiddag: Lasagne med kjøttdeig som ble tørket før vi dro hjemmefra. Nydelig! Masse vaniljesaus og frukt fra boks til dessert.

Utpå kvelden kom det tre andre NPL-ere med hunder, og vi fikk en koselig prat!

 

17,8 km. Regn, sol og mere regn. Overnattet i ubetjente Bolnastua DNT-hytte

 

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

 

 

 

 

DSCN0618
Čorraskoia rastebu

 

 

 

Flere NPL-ere!
30.juli 2017 Bolnastua – Čorraskoia – Virvasshytta
Deilig frokost med varme rundstykker, speilegg og fårepølse + kakao! Vi fikk litt dårlig samvittighet for at vi ikke delte med de andre tre NPL-erne (www.norgesferden.no ). Men de hadde sovet på hotell natten før, og sikkert hatt fin frokost dagen før.
Vi måtte gå med regntøy i dag. Vi gikk kl. 9.15 og var fremme kl. 17.15. Det fristet ikke med så mange pauser i dag, med regn og 10-12 grader. Det gikk overraskende lett å gå i dag, både for to- og firbeinte med tyngre sekker enn dagen før. Turen gikk først bratt opp, sti i 4 km og deretter grusvei i 4 km før vi var nedom et mygg- og knotthøl.

Veldig grønt og fint da vi kom opp på fjellet igjen. Stien passerte 1000 moh, og den karakteristiske «Auronasa» dukket frem fra tåken bare et lite øyeblikk. Det er bildet på Rana Turistforening sin logo. Det var noen vad med sko, og et større vad, der Jan Halvor mistet ene crocsen sin og løp lystig nedover elvebredden for å hente den inn igjen. Det så veldig morsomt ut! Vi hadde kjeks- og varm kaffepause i Corraskoia. Juni ville ikke ut igjen etter pausen, for hun ville sove. Jeg måtte vippe henne av «stinken», som vi kaller hennes eget illeluktende liggeunderlag. Og da vi kom ut og begynte å gå, så ble hun bare igjen. Omsider kom hun gående etter oss, svært sakte.
Over det grønne Virvassfjellet og ned til en fin mo med Virvasshytta, som hadde sjarmerende fine hunderom. De andre NPL-erne kom flere timer etter oss, og da hadde Jan Halvor prøvd fiskelykken igjen imens jeg satt inne i det lyse oppholdsrommet og koste meg med boken min. Jeg leser klassikeren «Drep ikke en sangfugl» (1960).

 

26 km. Regn og 10-12 grader. Overnattet i ubetjente Virvasshytta DNT-hytte.

 

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

 

 

 

 

 

 

 

DSCN0654
Idyll ved Kvepsentjørna

 

 

Langs Nordlandsruta.

31.juli 2017 Virvasshytta – Kvepsendalskoia – Kvitsteinsdalstunet – teltplass i Sandtjørndalen

Dagen opprant med sol og deilig sommertemperatur igjen! Vi gikk samtidig med NPL-erne Andrea, Hilde og etappeturledsager Gaute med hundene Tuva og Sandy. De bruker samme merke kløv som Juni har, og de slipper ritualet vi har hver morgen med at Juni tror at hun ikkje kan gå når hun får kløven på!

Det gikk lett i dag, og snittfarten ble faktisk 4 km/t. Det ble to vad i dag også, og jeg skjønner ikke hvorfor turistforeningene ikke kan legge ut flere broer! Hrmf!

Vi fant en nydelig plass i solen for lunsj, på en fin liten hvit sandstrand ved Kvepsentjørna. Vi traff en kar (Stefan Ernst) som skulle til Nordkapp, og som hadde gått fra der han bor i Østerrike. Imponerende!

Så kom regnet, og vi hadde derfor en tørkepause med varm fruktsuppe i Kvitsteindalshytta. Der var en ny hytte under oppføring, så der blir det nok fint!

Kveldsetappen var på 6 kilometer. Vi har nå funnet ut at vi vil være i Steikvasselv torsdag, om alt går etter planen.

 

30,8 km. Sol og varmt, regn mot kvelden. Overnattet i telt litt opp i Sandtjørndalen

 

 

DSCN0671
Lekkert fottøy i forsøk på å holde seg tørr…

 

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

 

 

 

 

 

 

DSCN0704
Vi nærmer oss Umbukta

 

 

Regn og motvind.

1.august 2017 Teltplass i Sandtjørndalen – Sauvasshytta – Umbukta – teltplass ved Rundfjellet

I dag ventet vi på at regnet skulle slutte før vi ville legge ut på dagens etappe. Vi lå og leste i teltet, men regnet ville ikke stoppe slik som meldt i værmeldingen på yr.no.

Jaja, etter litt frokostgrøt var vi avgårde kl 10. Allerede kl 8.30 passerte de andre NPLerne, som startet kl 5.30 og ser frem til fridag med Hildes familie i Mo i Rana.

Vi gikk i regn med motvind hele veien opp til og gjennom Ivaskaret på 1.085 moh. Herlig å ankomme ferdig oppvarmet Sauvasshytte. Vi hadde en 3 timer lang pause der, og Hilde, Andrea og Gaute gikk derfra en liten times tid etter at vi kom.

Videre klarte vi det nesten utrolige: Vi følger nøye med på kart og GPS hele tiden, men her overså vi et skilt som var falt ned og ble gående alt for langt på feil side av et vann. Hell i uhell, så fant vi et sted vi kunne vade over og finne stien igjen. Men vi tapte en del tid på at vi fulgte så dårlig med. Nydelig lys og regnbue.

Umbukta var et lite sjarmerende øde grensested med mye «rot». Vi trasket videre noen kilometer til før vi satte opp teltet for natten. Vi er litt trøtte i dag.

27,7 km. Regn og vind. Overnattet i telt noen kilometer sør for Umbukta

 

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

 

 

 

DSCN0758.JPG
Okstindan på vei mot Gressvasshytta en nydelig sommerkveld

 

 

Okstindan med bre og spisse fjell

2.august 2017 Teltplass ved Rundfjellet – Grasfjellkoia – Storskardet – Gressåmoen

Det var truende skyer over teltet da vi stod opp, men været lettet og det ble sol og varmt. Vi måtte skifte til lettere tøy før vi startet oppstigningen på rundturen om Storakersvatnet.

Vi hadde en nydelig stund i lyngen med storslått utsikt over vannet. Magisk. Livet er vakkert!

Småkupert videre til Grasfjellkoia, der vi spiste lunsj ute på berget. Juni fikk et blødende kleggbitt på ene poten da hun lå og sov i pausen.

Opp Storskaret skiftet været, og det ble kaldt med heftige regnbyger. I det fjerne kunne vi skimte de spisse Okstindan og breene. Vi passerte Steinkota og et gammelt «steinkjøleskap». Etter demningen fortsatte vi delvis på en ulendt og bratt sti, der Juni nesten forsvant nedover i fjellsiden for oss da kløven dyttet henne ut fra den smale stien. Huff.

Det ble en vakker kveldstur i rolig tempo i strandkanten i det sterkt neddemmede, grønne Gressvatnet. Her er utrolig nydelige myrullmarker, så tette og store som jeg aldri har sett før.

Det var mye folk på Gressvasshytta, men vi fant en plass på hemsen. Snakket med Viljar, som er syk og ønsker å dra hjem fra språkreisen i Spania. Stakkars. Vi bestilte også overnatting i Steikvasselv. Nydelig solnedgang over Okstindan.

26,6 km. Sol- regn og torden, og så sol igjen på kvelden. Overnattet i ubetjente Gressvasshytta DNT-hytte

 

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

 

 

 

 

DSCN0802.JPG
Spjeltfjelldalen

 

 

Cola og chips i Steikvasselv.

3.august 2017 Gressåmoen- Spjeltfjelldalen- Steikvasselv

Vi hadde deilig risengrynsgrøt til frokost i dag, og så stekte jeg pannekaker til lunsj.

Regn i natt gjorde at stien var sleip da vi startet på siste etappe av sommerens Norge på langs-tur. De høyeste toppene og breene i Okstindan lå innhyllet i tåke, og det var lange våte myrdrag første del av turen nedover naturskjønne Spjeltfjelldalen.

Vi hadde en lang og god bålrast ved Balkota, der vi tørket sko og sekker og spiste pannekaker med syltetøy og varm kakao. Her traff vi et kjærestepar (Pernille og Erik) med hund, som er på vei fra Nordkapp til Lindesnes. Det så ut som de hadde svært tunge sekker, så det gikk ikke så fort. De gikk sammen med en belgier.

Etter myrene bar det opp i høyden. Nydelig, og lettgått med storslagen utsikt over bre og tinder. Etter hvert skimtet vi det store, blå Røssvatnet bak grønne åser. For en vakker avslutningsdag! Jeg kjenner lykkefølelsen bre seg om i kroppen av å være omgitt av så mye skjønnhet!

Det ble også sol og varmt på ettermiddagen. Vi gikk ifra ungdommene, og nøt hver meter av turen. Ned langs elven gikk stien i buer og buktninger,  og siste kilometerne til Steikvasselv gikk på asfalt uten at vi møtte en eneste bil.

I Steikvasselv hadde Kari kjøpt cola, sørlandschips og nordlandspils, som vi nøt ute i solen. Belgieren Allan kom noen timer etter oss, og hadde vonde sår på beina. Vi vasket litt klær og gjorde oss klare for å ta toget nordover i morgen tidlig.

 

21,8 km. Overskyet og vått, men siden sol og sommervarmt. Overnattet i Steikvasselv.

 

 

DSCN0826.JPG
Siste dag og snart fremme i Steikvasselv

 

 

 

 

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

 

 

Rabothytta ligger 1200 moh. helt inntil Okstindbreen.

Hjemreisen gikk med tidlig tog fra Bjerka til Fauske, der Jan Halvor og Juni slappet av med is og havfiske. Jeg tok buss videre tilbake til Drag, og kjørte deretter med glippende trøtte øyne til Fauske. Etter en matbit og sjåførbytte dro vi nedover mot Bjerka igjen, og inn til Leirbotnet. Vi vil inn og besøke den flotte Rabothytta i Okstindan før vi drar den lange veien hjem til Stavanger.

 

 

DSCN0851
Rabothytta i fantastiske omgivelser

DSCN0866DSCN0867

 

 

Harde fakta:

402 km
Når: 18.juli-3.august 2017
Hvordan: Til fots med telt, og en etappe med sykkel
Hvem: Inger Karin, Jan Halvor og Juni

 

 

DSCN0795.JPG
Siste dag på kjærestetur!

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s